Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:25:25Z
dc.date.available2013-03-12T09:25:25Z
dc.date.issued2000en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationSkrefsrud, Jorild. Stabile avtaler. Hovedoppgave, University of Oslo, 2000en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/13327
dc.description.abstractIsrael og Jordan er et sjeldent eksempel på stater som har oppnådd enighet om fordeling av vannressurser. Vannavtalen1 omfattes av en fredstraktat som ble inngått av de to statene i 1994, og den har skapt internasjonal presedens på flere områder. Vinteren 1998-1999 ble regionen rammet av alvorlig tørke og Israel annonserte i mars 1999 at de kom til å redusere vannforsyningene til Jordan i sommermånedene. Fire uker senere trakk Israel annonseringen om forsyningsreduksjoner tilbake og besluttet å opprettholde vannforsyningene til Jordan uten reduksjoner. Oppgavens problemstilling er å identifisere mulige rasjonalistiske forklaringer på Israels kontrabeslutning om ikke å redusere vannforsyningene til Jordan Problemstillingen ble forsøkt besvart ved hjelp av non-kooperativ spillteori, og langs fire sett av grunner til at rasjonelle, enhetlige stater overholder avtaler: Israel hadde selv på kort sikt ikke noe å vinne ved å unnlate å overholde sine forpliktelser: Israel ønsket å bryte avtalen, men manglet evnen til å gjøre dette: Israel hadde noe å vinne ved å bryte avtalen, men avsto fra dette på grunn av trusler om at et brudd ville medføre at avtalen ble bragt helt eller midlertidig til opphør. Israel hadde noe å vinne ved å bryte avtalen, men eksterne mekanismer, i betydning andre saker og/eller andre aktører enn de som avtaleteksten omfatter, bidro til overholdelse. Konklusjoner De tre første mulige rasjonalistiske forklaringene ble avvist. Analysen av problemstillingen gav oss to hovedkategorier av plausible rasjonalistiske forklaringer på Israels kontrabeslutning. Skillet mellom disse to kategoriene av forklaringer er markant. I henhold til den første kategorien var Israels kontrabeslutning et resultat av at kostnadene ved eventuelle jordanske sanksjoner oppveide statens incentiver til brudd. Israel og Jordans virkelighetsoppfatninger om hverandres strategiske typer står her sentralt for å forstå hvorfor Israel valgte å overholde avtalen. Forklaringene i den andre kategorien søker årsaker utenfor trusselinteraksjonen mellom de to statene. Slike forklaringer impliserer at Israel annonserte forsyningsreduksjoner som et ledd i andre samtidige spill staten var involvert i. Israel ville i henhold til denne gruppen av forklaringer overholdt avtalen uavhengig av hvilke virkelighetsoppfatninger staten hadde om Jordans strategiske type. 1 Annex II i Fredstraktaten, jfr vedlegg.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecthovedoppgave statsvitenskap utenrikspolitikken_US
dc.titleStabile avtaler : avtalerelasjonen mellom Israel og Jordan våren 1999: en spillteoretisk analyseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorSkrefsrud, Jorilden_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skrefsrud, Jorild&rft.title=Stabile avtaler&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2000&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-35505
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo1515en_US
dc.contributor.supervisorJon Hovien_US
dc.identifier.bibsys010004009en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata