Privatisering i pleie- og omsorgssektoren : en casestudie

Abstract

Tema for denne hovedoppgaven er privatisering i pleie- og omsorgssektoren. Hovedspørsmålet er om privat en kommersiell virksomhet er mer effektiv enn kommunen i drift av sykehjem. Hva er riktige incentiver i forhold til effektivitet og kvalitet i denne tjenesten som ofte kalles den resultatløse omsorgen ?. Er det riktig at økonomiske incentiver som ligger i privatisering er det som er best egnet, eller er det sosiale incentiver som betyr mest? Hensikten med studien er å sammenligne effekten av disse to incentivsystemene på effektivitet og kvalitet i drift av sykehjem.

Det er brukt casestudie, noe som betyr at resultatene ikke kan generaliseres.

Det er samlet inn data om ulike aspekter ved èn enhet som sammenlignes med tilsvarende forhold ved andre tilsvarende enheter. Ulike kilder er benyttet.

Analysen av caset ut fra prinsipal-agent teori, viser at det er betydelige styringsproblemer for kommunen knyttet til de grunnleggende forutsetningene i spillet mellom kommunen og den private bedriften. Fordi det ikke ble gjennomført en reell anbudsrunde, og det derfor ikke var en reell konkurranse mellom eksterne leverandører, har den private bedriften hatt og fått fordeler som svekker konkurranseelementet. Det er også asymmetrisk informasjon til fordel for bedriften fordi det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til produksjonen både med hensyn til mål for, omfang av og kontroll på tjenestetilbudet. Pleietyngde representerer et stokastisk element/uforutsigbart forhold som det er vanskelig for kommunen å skaffe seg innsikt i, og som bedriften har privat informasjon om. Alle disse forholdene gjør at ISS i prinsippet kan opptre opportunistisk.

Det er variasjon i typer kostnader mellom private og kommunale sykehjem i analysen, men det private er ikke mer effektivt enn de kommunale totalt sett, ut fra definisjonene på kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet. Med de forbehold som må tas i forhold til datagrunnlaget, er kvaliteten på tjenesten det private sykehjemmet leverer ikke bedre enn det de kommunale sykehjemmene leverer, men heller ikke spesielt dårligere. Tendensene er der til at det private sykehjemmet i større grad tar i bruk økonomiske incentiver på avdelingsnivå, men variasjonene mellom det private og de kommunale institusjonene vurderes som moderate til små.

ISS/Risenga har en organisasjon som preges at de har betydelig færre sykepleiere enn Asker kommune. Sykepleierne i de kommunale institusjonene tar i større grad del i arbeidet i grunnenhetene i organisasjonen enn på ISS/Risenga. Siden ISS/Risenga også har flere ledere på avdelingsplan med lavere utdanning (hjelpepleiere) enn Asker kommune, er vurderingen etter analysen at de kommunale sykehjemmene har en organisasjonskultur med et sterkere innslag av profesjonelle normer på avdelingsnivå enn ISS/Risenga.

Forutsetningene for den økonomiske hypotesen er svekket i caset på grunn av forhold rundt anbud og kontrakt. Hypotesen ut fra normsosiologi om at profesjonelle normer har størst betydning for effektivitet og kvalitet får mest støtte, men til sammen drar forklaringene i retning av at liten variasjon i effektivitet og kvalitet, slik også funnene viser.