Styring gjennom styrer : en studie av sykehusstyrers effekter på den politiske styringen av sykehus

Abstract

Studien fokuserer på hvordan ulike modeller for organisering av sykehusstyrer gir ulik grad av politisk kontroll og styring av tjenesteproduksjonen på sykehusene. Dette gjøres ved å se på sykehusstyrer som bindeledd mellom politisk ledelse og sykehusledelse, hvordan styrer virker inn på de signaler som kanaliseres oppover og nedover i systemet og hvilke hensyn styrene ivaretar under ulike organisatoriske betingelser. Formelle strukturvariabler, og deres muligheter og begrensninger til å styre atferd, står sentralt i oppgaven.

Oppgavens problemstilling er (1) hvordan ulike organisatoriske betingelser for styrets virksomhet bidrar til å forklare variasjon, både i og mellom de utvalgte styrene, og (2) hvordan dette har konsekvenser for den politiske styringen av sykehuset?

Oppgaven tar for seg to sykehusstyrer med noe ulike styremodeller: Styret for Aker sykehus i Oslo kommune og styret for SiA/Stensby i Akershus fylkeskommune. Aker-styret er et typisk profesjonelt styre, det består av personer oppnevnt på bakgrunn av sin administrative og faglige kompetanse. SiA/Stensby-styret er en blanding av et politisk og et profesjonelt styre.

Sykehusstyrenes atferd klassifiseres etter tre ulike styreroller: Styret som et styrings- og kontrollorgan, styret som et service- og interessehevdende organ og styret som et fasadeorgan. Styrene analyseres ved hjelp av fire organisasjonsteoretiske perspektiver; to instrumentelle, problemløsningsperspektivet og forhandlingsperspektivet, og to institusjonelle, institusjonaliserte organisasjoner og institusjonaliserte omgivelser. Perspektivene brukes for å tolke empirien vi finner i undersøkelsen, de er ment å gjøre analysen mer fruktbar og oversiktlig.

Oppgavens eget empiriske materiale er 16 informantintervjuer av styremedlemmer og andre personer rundt de to styrene og en gjennomgang av styrenes styreprotokoller for de siste årene.

Oppgaven benyttet perspektivene utfyllende, slik at de til sammen ga en god forståelse av det komplekse fenomen sykehusstyrer er. Analysen bidro til å vise hvordan instrumentelle og institusjonelle perspektiver sammen kan øke vår forståelse av styrer som organisatoriske fenomen. Etter en sammenligning med andre studier av sykehusstyrer fant vi at politiske styremodeller har positive konsekvenser for det formål å sikre den politiske styringen av sykehusene, fordi de generelt sikrer en viss politisk styring gjennom sin kontrollrolle. Profesjonelle styremodeller har imidlertid en overvekt av en service- og interessehevdende rolle til fordel for sykehusene, men også en styrings- og kontrollrolle er fremtredende i forhold til hva den er under andre styremodeller. Videre profesjonelle sykehusstyrers atferd ut til å variere etter om det er gode eller dårlige økonomiske tider for det eller de sykehusene det er satt til å styre og lengden på perioden styret har sittet. Dessuten er det vanskelig å integrere et styre i et allerede etablert styringssystem, slik at det kan ha en rolle som fasadeorgan.

Oppgaven avsluttes med en diskusjon om politisk styring hvor det etterlyses flere styringskriterier. Det er sentralt i politikken å prioritere mellom verdier. Imidlertid finner studien ensidig vektlegging av effektivitetshensyn som skjuler og teknifiserer det politiske i styringen av sykehusene, og selv om profesjonelle styrer virker positivt for de politiske styringsmuligheter kan de samtidig forsterke denne ensidigheten. Fremtidige studier bør derfor både se på effekter av ulike styremodeller, hvordan styringen gjennom disse foregår ved ulike grader av fristilling og hvordan styrer bidrar til hvilke hensyn og verdier som blir vektlagt i styringssystemet.