| dc.description.abstract | Denne hovedoppgaven tar for seg etableringen av Hjerte- og lungeklinikken ved Rikshospitalet. Klinikken ble formelt etablert 1.1.1999, og var et ledd i en organisasjonsutvikling, der desentralisering og opprettelse av såkalte klinikker skulle bidra til å skape en mer effektiv sykehusorganisasjon. Bakgrunnen for denne etableringen var den historiske utviklingen ved Rikhospitalet, karakterisert av økende spesialisering og teknologisering. Dette hadde ført til en omfattende horisontal differensiering og et behov for bedre samordning av virksomheten. Ved å samle tre tett samvirkende avdelinger, henholdsvis Hjertemedisinsk avdeling, Lungemedisinsk avdeling og Thoraxkirurgisk avdeling, skulle man skape en mer fleksibel og resultatintensiv praksis. Hensikten med denne oppgaven har derfor vært å evaluere klinikken og se i hvilken grad klinikken har oppnådd de intenderte målsettingene for virksomheten. To problemstillinger stod sentralt. For det første ønsket jeg å finne å finne ut hvordan det formelle vedtaket om å innføre klinikkstruktur ble omsatt til faktisk organisasjonsutforming. For det andre ønsket jeg å finne ut hvordan den nye organisatoriske utformingen innvirket på avdelingenes organisatoriske og sosiokliniske praksis. Avdelingens organisatoriske og sosiokliniske praksis ble definert gjennom fire såkalte praksisvariabler: Redusert kontrollspenn, en mer kostnadseffektiv drift, en mer rasjonell utnyttelse av ressursene og en bedre pasientflyt.
Selve studien var lagt opp som en case-studie med vekt på kvalitative data. Det kvalitative undersøkelsesopplegget bestod av tre ulike typer datakilder: Dokumenter, observasjon og intervjuer. Enkelte deler av undersøkelsesopplegget var også basert på kvantitativ metode. Dette tallmaterialet ble samlet inn fra Senter for epidemiologi og sykehusstatestikk.
Med hensyn til den første problemstillingen, viste empirikapittelet at Hjerte- og lungeklinikken hadde innført en nokså modifisert versjon av det New Public Management -inspirerte klinikkstruktur-konseptet. Hjerte- og lungeklinikken ble ikke utformet som en reell klinikk, men som et administrativt skall. At klinikken slik ble formell, ikke reell, bidro til begrensede virkninger på avdelingenes organisatoriske og sosiokliniske praksis (den andre problemstillingen). Sentralledelsen fikk ikke noe reelt redusert kontrollspenn. Den nye organiseringen gjorde det heller ikke lettere å få i stand en mer kostnadseffektiv drift. De målsettingene som mer spesifikt var knyttet til Hjerte- og lungeklinikkens virksomhet, som bedre samordning av den administrative virksomheten og en bedre pasientflyt, ble det heller ikke, som følge av måten klinikken ble organisert på, lettere å nå.
For å belyse problemstillingene og forklare hvorfor den formelle etableringen av Hjerte- og lungeklinikken har gitt så små virkninger på de relevante resultatindikatorene, benyttet jeg meg av tre teoretiske perspektiver, et basert på et instrumentelt perspektiv, et annet basert på et interessehevdingsperspektiv og et tredje basert på et institusjonsperspektiv. Disse ble anvendt i en utfyllende strategi, utfra antagelsen om at de sammen ville gi en bredere forståelse av Hjerte- og lungeklinikkens funksjonsmåte enn de kunne gi hver for seg. Ut fra et instrumentelt perspektiv ble de beskjedene effektene av den formelle klinikkstrukturen forklart ved at institusjonelle trekk satte rammer for klinikkdirektørens handlingsrom. Særlig ble historien trukket frem som en sentral faktor. Historien ga avdelingsoverlegene, ikke klinikkdirektøren, autoritet. Fagledelsen utnyttet det for å fremme avdelingens fremfor klinikkens interesser. Slik ga historien på den ene siden fagledelsen autoritet til å opptre rasjonelt og interessehevdende på vegne av avdelingen, mens den på den annen side bidro til at klinikkdirektøren i liten grad klarte å opptre instrumentelt effektivt på vegne av klinikken. Denne interessehevdingen kom særlig til uttrykk i Hjerte- og lungeklinikkens ledermøter, der avdelingene ofte rykket ut og forsvarte avdelingenes interesser mot endringer som truet de etablerte jurisdiksjonene - slik det ble forutsatt innen interessehevdingsperspektivet. Ved siden av klinikkdirektørens manglende autoritet nedenfra, bidro også manglende autoritet ovenfra, fra hospitalsledelsen, til at Hjerte- og lungeklinikken ikke klarte å leve opp til de organisatoriske formålene for virksomheten. Resultatet var således en klinikk som kun fungerte som en administrativ overbygning over, eller som et skall omkring, de tre avdelingene. Innad i klinikken fortsatte de tre avdelingene i stor grad å fortsette å fungere etter den funksjonelle organisasjonsmodellens prinsipper. Ut fra institusjonsperspektivet ble avdelingenes institusjonelle egenart understreket, og det ble vist hvordan aktørene, på en vellykket måte, forsvarte avdelingene mot endringer som i for stor grad brøt med avdelingenes rolle som forholdsvis autonome enheter. Resultatet ble en klinikk som kun fungerte som en administrativ overbygning eller som et skall omkring de tre avdelingene. Innad i klinikken fortsatte de tre avdelingene å fungere etter den funksjonelle organisasjonsmodellens prinsipper. | nor |