Abstract
Oppgavens tema er streik som virkemiddel i lønnsforhandlinger, og da spesielt i offentlig sektor. Det er et utvalg legale streiker de siste to tiår som blir behandlet. Problemstillingen er: Hvorfor er noen streiker vellykkede for arbeidstakerne mens andre ikke er det?
Med vellykkede menes her streiker som gir betydelig uttelling samme år streiken pågår, i form av bedre innrømmelser fra arbeidsgiverpart enn det som lå på bordet ved forhandlingsbrudd. Oppgaven sentrerer fokuseringen rundt visse påstander om hva som medvirker til å gjøre en streik vellykket. Disse påstandene er:
Hvordan streiken rammer arbeidsgiver og samfunnet bestemmer vellykketheten av streiken.
Organiseringen av arbeidskraften bestemmer vellykketheten av streiken.
Sympati fra opinion og regjering bestemmer vellykketheten av streiken.
I analysen viser påstand 1 seg problematisk i offentlig sektor, ettersom streik her sjelden rammer arbeidsgiver i vesentlig grad. I mange tilfelle er det heller omvendt, arbeidsgiver tjener på streiken i form av sparte lønnsmidler. Men enkelte grupper kan ramme arbeidsgiver i offentlig sektor økonomisk, eksempelvis elektrikere på kraftanlegg. Det er også klart at det offentlige skal levere tjenester til publikum, og det vil være en belastning dersom de ikke makter dette. Da nærmer vi oss en annen side av problemet. Streiker i offentlig sektor rammer nesten alltid tredjepart. Det brede publikum er brukere av de varer og tjenester som stopper opp når det streikes, og dermed rammes parter som ikke er aktører i konflikten. Hvem det blir lagt press på hvem som får skylden avhenger langt på vei av aktørenes mediestrategi.
Organisering av arbeidskraften henspeiler både på den relative oppslutning om fagbevegelsen blant arbeidsstokken innenfor det angjeldende tariffområde, samtidig som det angår hvorvidt det er én eller flere arbeidstakerorganisasjoner på feltet. Et sentralt spørsmål blir da om disse samarbeider eller konkurrerer. Så lenge de samarbeider har det lite å si om de er én eller flere for hvorvidt de skal lykkes med en streik. Men dersom det er flere, og den ene part allerede har godtatt et forslag fra arbeidsgiverparten, nytter det lite for den andre organisasjonen å streike.
Påstand 3 om sympati fra opinionen viser seg meget viktig, spesielt i offentlig sektor. Ettersom man her sjelden får presset arbeidsgiver økonomisk, er det vesentlig å få lagt press på arbeidsgiver gjennom media. Her vil media selv, den politiske opinion og det brede publikum ytre sin mening.
Likevel er det mulig å presse arbeidsgivere i offentlig sektor gjennom streik ettersom det er negativt for en arbeidsgiver dersom en arbeidstakergruppe stadig markerer misnøye med arbeidsvilkårene. Det vil på sikt svekke rekrutteringsmulighetene. Å vinne sympati gjennom en kortvarig streik synes som en god strategi for å ha håp om å oppnå et bedre resultat i rikslønnsnemnda enn det riksmeklingsmannen foreslo under mekling.
Teoriene som er brukt er hovedsakelig maktteori av Gudmund Hernes og korporatismeteori. Metodisk er det en kvalitativ, deskriptiv oppgave med en viss grad av komparativ vinkling.