Jakten på en egen identitet : nasjonsbyggingsprosessen i Kurdistan (1990-2000)

Abstract

Temaet i oppgaven er framgangen for den nasjonale bevegelsen i Kurdistan i tidsrommet 1990-2000 sammenliknet med 1920-årene. Jeg har tatt utgangspunkt i de nye faktorene som forklarer en egen kurdisk identitetsdannelse på 90-tallet. Oppgaven er basert på en kvalitativ casestudie hvor den nye kurdiske nasjonsbyggingsprosessen forklares i et komparativt perspektiv. Utviklingen er forklart i forhold til et tidligere forsøk på kurdisk nasjonsbygging i 1920-årene.

Økt oppslutning om det kurdiske nasjonale prosjektet, økt kommunikasjonsmuligheter og solidaritetsfølelse blant massene, samt utviklingen av en selvbevisst nasjons- byggende elite er blant de forklaringsfaktorene som belyser den nye framgangen.

Jeg har hovedsakelig brukt Smith og Hrochs nasjonalisme og nasjonsbyggingsteorier i den teoretiske delen av oppgaven. Men en del andre teorier innen nasjonalisme- debatten er også presentert. Jeg har lagt vekt på sentrale elementer som teoretikerne mener er viktige for framveksten av nasjonale bevegelser og dermed nye nasjonale identitetsdannelser.

Den empiriske delen av oppgaven er to delt. Del en som omfatter kapitlene 3 og 4, handler om de faktiske forholdene i Kurdistan frem til nederlaget for det første forsøket på kurdisk nasjonsbygging i midten av 1920-årene. Her vil det tradisjonelle synet på identitetsbegrepet, utfordringer mot imperiene utenfra, fremveksten av nasjonalisme og nye identitetsdannelser i regionen bli forklart. Jeg har lagt vekt på tre sentrale faktorer; henholdsvis internasjonal kontekst, faktiske forhold rundt en kurdisk nasjonsbyggende elite og sosiokulturelle forhold i det kurdiske samfunnet, for å forklare det mislykkede forsøket på en kurdisk identitetsdannelse i daværende tidspunkt. Jeg har dessuten trukket inn internasjonale forhold som en egen faktor for å vise hvordan eksterne utfordringer har påvirket både nye statsdannelser og nasjonale identitetsforminger i Midtøsten.

I siste del av oppgaven avklarer jeg de nye endringene som fremskynder nasjons- byggingsprosessen i Kurdistan på 90-tallet. Her legger jeg vekt på framveksten av en egen selvbevisst nasjonal elite, sosiokulturelle endringer i det kurdiske samfunn (blant annet nye kommunikasjonsmuligheter og endringer i sosiale struktur) og mer gunstige internasjonale forhold som gjør en egen kurdisk identitetsdannelse mulig.