Læreres opplevelse av handlingsrom i lærerrollen

Abstract

Medieoppslag viser at mange har oppfatninger om den jobbsituasjon lærerne har i skolen. Synspunktene synes å variere fra at lærerne har en ideell jobbsituasjon med mye fri og stor frihet til at de har en ekstremt krevende og vanskelig jobbsituasjon, preget av voldelige og vanskelige elever og mye kveldsjobbing. Hva mener så lærerne selv? Hvilken handle-frihet opplever de at de har for å utforme og utøve lærerrollen innenfor de ramme-betingelser som skolens strukturer setter?

Problemstilling Denne hovedoppgaven har mål av seg til å si noe om hvordan lærere ved fire videregående skoler i Hedmark og Buskerud opplever sitt handlingsrom i lærerrollen. Handlingsrom er i oppgaven definert som et uttrykk for den følte frihet læreren på selvstendig grunnlag har til å kunne utforme og utøve den pedagogiske og sosiale delen av lærerrollen innen skolen. Første del av oppgaven søker å gi et bilde av den betydning indikatorer på formell normativ struktur, fysisk struktur, lærernes egne individuelle persepsjoner og egenskaper har for lærernes opplevelse av handlingsrommet. Med basis i den referanse-ramme del en gir drøfter oppgavens del to sammenhengen mellom skoleledelsens lederstil og lærernes opplevelse av handlingsrom, samt hvorvidt denne sammenhengen er betinget av 1) tradisjon og kultur nedfelt i skolenes lærerkollegier og de dominerende subkulturene på skolene 2) lærernes opplevelse av behovet for de tiltak ledelsen iverksetter 3)lærernes opplevelse av ledelsens handlingsrom og 4) faser i skolens liv. Lederstil brukes i oppgaven som et uttrykk for hvordan ledelsen gjennom sine tiltak og uttrykte holdninger oppleves å gi rom for deltakelse, samspill og prosess i styringen av skolen. Ledelsens lederstil antas å komme til uttrykk dels direkte gjennom ledelsens tiltak og uttrykte holdninger overfor den enkelte lærer og dels indirekte gjennom ledelsens fastlegging og oppfølging av formell normativ struktur på skolen. Etablerte tradisjoner og subkulturer innen lærerkollegiet brukes som indikatorer på den betydning organisasjonens sosiale system og kultur (uformell struktur) har for sammenhengen mellom lederstil og lærernes opplevelse av handlingsrom.

Hovedforutsetninger/teoretisk forankring og metode

Oppgaven bygger på to hovedforutsetninger. Den første er at vi har en grunnleggende verdikonflikt mellom lærerne og skolens ledelse, begrunnet i lærernes rolle som street level bureaucrats. Den andre er at lærernes opplevelse av handlingsrom er knyttet til de nære omgivelser. Nære omgivelser er her definert som den skolen læreren er ansatt ved. Oppgaven tar følgelig kun indirekte opp forholdet til eksterne samarbeidspartnere, her-under forholdet til overordnede politiske og administrative myndigheter. Oppgaven har sin teoretiske hovedforankring i henholdsvis et rasjonelt og et naturlig organisasjons-perspektiv. Metodisk bygger oppgaven på 54 delvis strukturerte individuelle intervjuer, gruppeintervjuer og innhentet sekundærinformasjon.

Resultater Oppgaven viser bl.a. at lærerne ved de fire skolene har ulik oppfatning av eget handlingsrom. Den viser også at de valgte indikatorene på formell normativ struktur, fysisk struktur, individuelle egenskaper og persepsjoner i seg selv ikke fullt ut kan forklare de registrerte variasjonene i lærernes opplevelse av handlingsrom i lærerrollen. Lærernes opplevelse av eget handlingsrom synes også å måtte forstås på bakgrunn av lærernes opplevelse av i hvilken grad skoleledelsen varetar de tradisjoner mht samspill, deltakelse og prosess som ligger nedfelt i skolens kultur, dens subkulturer. Skoleledelsen ved de fire skolene synes i så måte å ha valgt noe ulik strategi. Dette synes også å komme til uttrykk i form av vi finner ulik grad av organisatorisk spenning innen de fire skolene. Spennings-nivået synes å være størst ved de skolene hvor skoleledelsen har lagt seg på en ledelses-form som sterkt avviker fra det lærerne ved skolen har tradisjon for. Ved disse skolene synes vi også å kunne se en tendens til passiv motstand fra de dominante subkulturene på skolen. Motstanden er ikke så mye rettet mot de tiltakene skoleledelsen gjennomfører som den måten skole-ledelsen gjennomfører de på. Vi synes også å finne tendenser til double-talk fra skoleledelsens side. Analysen viser ellers bl.a. at en majoritet av lærerne ved de fire skolene har valgt å tre inn i en form for en passiv tilskuerrolle , i den forstand at de ikke aktivt deltar i skolens virksomhet utover det de er forpliktet til å gjøre i henhold til formell normativ struktur. Dette valget synes å kunne føres tilbake til de mulighets-betingelser lærerne opplever ligger i eget handlingsrom.