En styrt forvaltningsutvikling? : en sammenlikning av landbruksdepartementet og sosial- og helsedepartementet i perioden 1948-1998

Abstract

Tema for denne oppgaven er forvaltningspolitikk og forvaltningsutvikling i den norske sentraladministrasjon etter krigen. Den overordnede problemstilling er i hvilken grad forvaltningsutviklingen over tid har vært styrt av den politiske ledelses mål og ønsker. Problemstillingen analyseres ut fra to perspektiv innen institusjonell organisasjonsteori; kultur- og myteperspektivet, og et rasjonelt organisasjonsperspektiv.

Prinsipielle spørsmål knyttet til organisering av forvaltningen er satt på dagsorden flere ganger etter krigen. Oppgaven tar utgangspunkt i til sammen 11 overordnede forvaltningpolitiske policy-dokument som kan sies å gjenspeile en ønsket forvaltningsutvikling fra de politiske myndigheters side. Et sentralt poeng i studien er å identifisere hvilke verdier og mål som er vektlagt i disse dokumentene. Det undersøkes om og i hvilken grad overordnede organisatoriske løsningsforslag, mål og verdier som fremkommer i dokumentene faktisk gjenspeiles ved organisatoriske endringer og begrunnelser for disse i departementene. Oppgaven er avgrenset til LD og SHD i perioden 1948-1998.

Det fokuseres spesielt på to aspekt ved forvaltningsutviklingen i disse departementene:

Et organiseringsaspekt: Hvilke former for organisatorisk endring som er gjennomført i LD og SHD, hvilke organisasjonsformer og typer av organisatoriske enheter som har vært underlagt departementene over tid. Fokus er rettet mot både intern og ekstern organisering.

Ett innholdsmessig aspekt: Hvilke mål og verdier departementene vektlegger når de begrunner sine organisatoriske endringer. Begrunnelser for de organisatoriske endringene fremkommer i de årlige budsjettproposisjonene fra det enkelte departement.

Studien viser at departementene i store deler av etterkrigstiden har hatt ulik formell struktur, mens det samtidig er stor grad av stabilitet innad i det enkelte departement når det gjelder valg av organisatoriske løsninger og endringshyppighet. Forskjellene er mer fremtredende enn likhetene mellom LD og SHD, forskjeller som heller ikke kan føres tilbake til differensierte ønsker for forvaltningsutviklingen. Alt i alt er det liten sammenheng mellom innholdet i de overordede policy- dokument og den utvikling som har funnet sted etter krigen. Ingen av departementene kan således sies automatisk å ha tilpasset seg overordnede reformutspill.

Forskjeller preger også departementene når det gjelder hvilke mål de vektlegger når organisatoriske endringer begrunnes. Det er heller ingen automatisk adoptering av overordnede verdier og mål fra de forvaltningspolitiske dokumentene. Både LD og SHD vektlegger i større grad interne verdier og hensyn når organisatoriske endringer omtales og begrunnes. Det er også stabilitet over tid mht. hvilke mål som uttrykkes.

Konklusjonen i oppgaven er at det ikke har foreligget noen klar og overordnet politisk styring av forvaltningsutviklingen i etterkrigstiden. Manglende iverksetting av reformer vil være resultatet når overordnede verdier går på tvers av departementers identitet og verdigrunnlag. Studien har vist at dette i noen grad er betegnende for den utvikling som har funnet sted i LD og SHD.