New public management i europeiske kommuner : en studie av gjennomslag og forklaring av variasjon

Abstract

Den politiske arenaen i vestlige demokratier er under endring, og det gir seg mange utslag, både politisk og administrativt. Sentrale verdier knyttet til hvilken rolle staten skal ha, markedets rolle og innbyggernes roller blir diskutert og den konsensus som er bygd opp rundt den keynisianske velferdsstaten blir utfordret.

Tema for denne studien er endringer i den kommunale sektor. Søkelyset er satt på endringer i form av New Public Management (NPM). Det har skjedd og det skjer endringer i hvordan kommuner blir organisert. NPM representerer en "ny" forvaltningstradisjon hvor privat management tenkning blir ansett som løsningen på problemer i offentlig sektor. Disse nye løsningene innebærer for det første mer bruk av indirekte kontroll enn direkte kontroll i form av privatisering og fristilling av kommunal virksomhet, vektlegging av marked og kontrakter, delegering av ansvar og myndighet. For det andre er det et sentralt trekk at man har tro på ledelse. Lederne blir gitt mulighet til å lede gjennom utstrakt bruk av desentralisering og delegering. For det tredje er det sterk fokusering på brukere/borgere i form av større brukervalg. NPM skiller seg på mange områder fra den såkalte tradisjonelle forvaltningstradisjonen og har forårsaket mye debatt. Debatten har i korte trekk hovedsakelig dreid seg om forholdet mellom institusjonene og maktdelingen, rettsstaten, institusjonell ustabilitet og integritet, fordelingsvirkninger og fellesskapsproblemet.

Jeg har belyst to problemstillinger i denne studien. Den første problemstillingen er; "Hvor sterkt gjennomslag er det av NPM i europeiske kommuner?". Analysen av den problemstillingen la grunnlaget for den andre som er; "Hvilke faktorer kan forklare variasjon i gjennomslag av NPM i europeiske kommuner?". Jeg valgte å belyse kommuner i følgende europeiske land; Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Italia. For å belyse variasjon og hvilke faktorer som har effekt på gjennomslag av NPM benyttet jeg The Assosiation of the European Local Government Cheif Executives (Union des Dirigeants Territoriaux de L Europa (U.DI.T.E.). ledelsesstudie som er en undersøkelse som omhandler administrasjonssjefer. For å analysere hvilke faktorer som har effekt på gjennomslag av NPM tok jeg ta utgangspunkt i fire ulike teoretiske tilnærminger: Kontingensteori, ledelsesteori, kulturteori og institusjonelle trekk. På bakgrunn av disse teoriene fremmet jeg en rekke forventninger om årsakssammenhenger. Disse hypotesene ble testet i forhold til ledelsesstudiet.

Funnene indikerer at det er forskjeller mellom de ulike lands kommuner når det gjelder innslag av NPM. Det er særlig finske og danske kommuner som skårer høyt på NPM indeksen, svenske og britiske har litt lavere gjennomslag. De italienske og norske kommunene har lavest innslag av NPM. Denne dimensjonen gav opphav til neste problemstilling; "Hvilke faktorer kan forklare ulik gjennomslag av NPM i europeiske kommuner?". Av de teoretiske tilnærmingene jeg benyttet er det kontingensteori og ledelsesteori som forklarer mest av variasjonene i gjennomslag av NPM.

Den faktoren som har størst effekt på gjennomslag av NPM er størrelse på kommunene. Det vil si antall innbyggere. En annen faktor som har effekt er lederstil, og da viste det seg at kommuner med en administrasjonssjef som kan karakteriseres som klassisk manager i liten grad har gjennomført NPM reformer.