Abstract
Oppgaven er en studie av kvinnelige Stortingsrepresentanters komiteplassering og lederskapsverv i perioden 1985-2001. Stortingskomiteene er formelt sett uttrykk for en arbeidsdeling innen Stortinget. Imidlertid er det også mulig og vanlig å tenke seg at Stortingskomiteene kan ordnes hierarkisk i mer og mindre prestisjefylte komiteer. Kvinner er underrepresentert på Stortinget i forhold til befolkningen. De kvinnelige representantene trenger likevel ikke å være jevnt fordelt mellom komiteene, og de har ikke nødvendigvis verv i komiteene i proporsjon til deres andel på Stortinget.
Spørsmålene som søkes besvart i oppgaven er derfor hvorvidt kvinnelige representanter i forhold til mannlige representanter har plass i komiteer som er lavere rangert i hierarkiet, hvorvidt kvinnelige representanter har lederskapsverv i komiteene i proporsjon til deres andel på Stortinget og hvorvidt kvinner leder komiteer som er lavt rangert i hierarkiet.
Det er ikke mulig å komme frem til en universal rangering av komiteene. Ulike komiteer har ulik betydning for forskjellige grupper og til forskjellige tider. I oppgaven tas det sikte på å rangere komiteene hierarkisk etter ulike trekk ved komiteene. En indeks for komiteenes hierarkiske plassering konstrueres av følgende variabler.
En indeks av gjennomsnittet av komitemedlemmenes ansiennitet og komiteenes popularitet blant representantene.
Andelen av medlemmene i komiteene som har plass i valgkomiteen
En indeks av andelen representanter som gjenvelges til komiteen og andelen representanter uten erfaring
En variabel som viser komiteenes viktighet i følge en teori om sosial lagdeling utviklet av Kingsley Davis og Wilbert E. Moore.
Indeksen gir et dynamisk mål på komiteenes hierarkiske plassering. Flere komiteer skifter verdi på indeksen i løpet av de fire studerte Stortingsperiodene. Visse komiteer går likevel igjen mot toppen og mot bunnen av hierarkiet. Utenrikskomiteen, Finanskomiteen og Samferdselskomiteen er høyt plassert i hierarkiet i alle de fire studerte Stortingsperiodene, mens Justiskomiteen og Forbruker/Familiekomiteen og Sosialkomiteen er gjennomgående lavt rangert.
Kvinnenes representasjon i komiteene drøftes utfra retningen innen representasjonsteori som kalles sosial eller demografisk representasjon. I følge teorien, skal en representativ forsamling i størst mulig grad gjenspeile folket som har valgt den as it should think, feel, reason and act like them .
Funn i oppgaven viser at kvinneandelen i fagkomiteene er signifikant negativt korrelert med indeksverdien for komiteenes hierarkiske plassering.
Kvinnelige representanter er underrepresentert blant komiteledere og nestledere. Selv ved å kontrollere for representantenes ansiennitet og deres komiteplassering i forrige periode, er fortsatt kvinner underrepresentert i ledelsen av komiteene.
Det viser seg også at kvinner i stor grad leder komiteer som er lavt rangert i hierarkiet. Imidlertid betyr kvinneandelen i komiteene mer enn komiteenes indeksverdi for hvorvidt komiteene er ledet av menn eller kvinner.