Balansegang i Baltikum : eksterne trusler, maktbalanse og utenrikspolitikk : Estland, Latvia og Litauen i mellomkrigstiden

Abstract

"BALANSEGANG I BALTIKUM" Denne avhandlingen forsøker å sette de baltiske staters utenrikspolitiske orientering i mellomkrigstiden i fokus. Dette har vi gjort ved å ta utgangspunkt i Stephen Walts teori om "balancing and bandwagoning", der det heter at en stat som er truet av andre stater vil forsøke å balansere mot den største truselen ved å alliere seg med andre stater. Det første vi da har måttet gjøre har vært å beregne hvilke stater som utgjorde de største truslene for de tre baltiske statene gjennom mellomkrigstiden. Dette fant vi ved å ta utgangspulkt i de fire faktorene som Walt sier bestemmer størrelsen på en ekstern trusel; samlet makt, offensive kapabiliteter, aggressive intensjoner og geografisk beliggenhet. Disse fire faktorene har vi brukt som uavhengige variabler, og da vi har antatt at det i første rekke var Polen, Tyskland og Sovjetunionen som fremsto som truende overfor de tre baltiske statene, så har vi pekt på hvilke av disse tre som til enhver tid utgjorde den største truselen for hver av de baltiske statene ved å måle dem på hver av de uavhengige variablene. Etter at dette var gjort gikk vi i gang med å beregne forventet utenrikspolitisk orientering ut i fra det Walts teori predikerer. Her tok vi utgangspunkt i hvilke av de tre stormaktene i Østersjøområdet som til enhver tid utgjorde den største truselen for Latvia, Litauen og Estland. Deretter gikk vi inn i de tre baltiske statenes historie i fra 1920 til 1940 for å kartlegge deres faktiske utenrikspolitiske orientering. Avstanden mellom forventet og faktisk utenrikspolitisk orientering ga oss indikasjoner på at Walts teori ikke var særlig anvendelig for å kunne forklare de tre baltiske staters utenrikspolitiske orientering i mellomkrigstiden. Dette gjorde at vi i avhandlingens siste del pekte på endel forhold som kan ha hatt betydning for de baltiske staters utenrikspolitiske orientering i mellomkrigstiden. Her kom vi frem til at både historisk arv, konflikt mellom de som føler seg truet, (samarbeidsproblemer) andre staters rolle, samt omfang og endringer i selve truselbildet kan ha bidratt til at Walts teori ikke er godt egnet for å kunne forklare Estlands, Latvias og Litauens utenrikspolitiske orientering i mellomkrigstiden.