Frivillige organisasjoner mellom giver og mottaker : en analyse av frivillige organisasjoners betingelser og rolle i Mosambiks helsesektor etter destabilisering og gjenoppbygging

Abstract

Utgangspunkt Frivillige organisasjoner har etter hvert fått en etablert, men omdiskutert, stilling innenfor samfunnsutvikling og bistandsrelasjoner. Mange av organisasjonene vokste frem på 1980-tallet, en periode som innenfor utviklingsstudier blir betegnet som NGO-tiåret . Flere bistandsforskere har advart mot virkningene av de frivillige organisasjonenes fremvekst. Det blir blant annet påstått at organisasjonene, som en følge av at de er mange og har internasjonale givere bak seg, overtar hele sektorer og at deres nærvær fører til at nasjonale myndigheter mister råderett over egen utviklingsstrategi. I oppgaven rettes fokus mot Mosambiks helsesektor, en sektor som på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet i stor grad fikk merke inntoget og virksomheten blant frivillige organisasjoner. Flere forhold skulle tilsi at helsesektoren i Mosambik ville fortsette å være preget av frivillige organisasjoner. Blant slike faktorer er den langvarige borgerkrigen landet har bak seg og det faktum at helsesektoren i mange land er den sektoren med størst innslag av frivillige organisasjoner fremtredende. Oppgaven tar imidlertid utgangspunkt i en arbeidshypotese som sier at organisasjonene i andre halvdel av 1990-tallet ikke har en slik dominerende og aktiv rolle som skulle forventes.

Problemstilling I oppgaven søkes det etter faktorer som bidra til å forstå den begrensede rollen blant de frivillige organisasjonene. Slike faktorer søkes blant internasjonale aktører og strukturer og på det nasjonale plan. Som teoretisk rammeverk bygger analysen på to teoretiske perspektiver: the international systems approach (sosialt system- tilnærmingen) og the national-style approach (særegenhetstilnærmingen). Bak den førstnevnte tilnærmingen ligger en idé om at det er mest fruktbart å studere de frivillige organisasjonene engasjert i utviklingsarbeid som deler av et internasjonalt sosialt system, der internasjonale trender påvirker den enkelte organisasjon og det enkelte subsystem. Den underliggende antakelsen i nasjonalt system tilnærmingen er at hvert land er så særegent med hensyn til tradisjoner og politisk kultur at studier av disse aspektene er avgjørende for å forstå det enkelte lands og konkrete sektorers institusjonelle struktur.

Data og konklusjoner Oppgaven baseres først og fremst på kvalitative data. Blant annet ble intervjuer foretatt med et titalls organisasjoner i Mosambik, både nasjonale og utenlandske. Også informasjon fra andre typer informanter; forskere, ansatte i departementer i Mosambik og representanter for giverorganisasjonene utgjorde viktige bidrag.

Datainnsamlingen ble innledet med en forstudie som konsentrerte seg om å undersøke hvorvidt arbeidshypotesen kunne underbygges. Da det viste seg at så var tilfelle, ble det videre søkt etter faktorer for å forstå den særegne rollen blant frivillige organisasjoner i Mosambiks helsesektor.

Som forventet ble utfallet av analysen at ulike forklaringsfaktorer må kombineres. Mens faktorer basert på sosialt system tilnærmingen bidrar til å forstå organisasjonenes begrensede rolle i forhold til to tidligere faser, bidrar særegenhetstilnærmingen til å forstå hvorfor situasjonen i Mosambiks helsesektor skiller seg fra situasjonen i andre stater som det er nærliggende å sammenlikne med. I lys av den førstnevnte tilnærmingen pekes det på en reduksjon i bistanden kanalisert via organisasjoner, overgangen fra prosjekt- til programstøtte, økt fokus på stat og mer fokus mot nasjonale organisasjoner. Med bakgrunn i særegenhetstilnærmingen vektlegges foreldede planleggings- og forvaltningsstrukturer i helsesektoren og tregheten i nyere lovutviklings- og helsereformprosesser.