| dc.description.abstract | I denne oppgaven setter jeg fokus på hvilken betydning det å være politisk oppmerksom har for norske samfunnsborgere. Betydningen av politisk oppmerksomhet blir belyst ut fra to forhold; politisk holdningsstruktur og politisk atferd, to viktige områder innen politisk opinionsforskning. Skiller de politisk oppmerksomme seg fra de uoppmerksomme i så henseende, eller spiller egenskapen liten rolle? Bakgrunnen for denne problemstillingen er en manglende fokusering på fenomenet politisk oppmerksomhet blant norske samfunnsforskere, samt en proklamert gjenoppdagelse internasjonalt. Med holdningsstruktur mener jeg om folk organiserer sine holdninger på en konsistent og stabil måte. Politisk atferd blir operasjonalisert gjennom tilknytning til politiske partier, valgdeltagelse, aksjonsdeltagelse og stabilitet fra valg til valg. Data fra Det norske valgforskningsprosjektet danner det empiriske grunnlaget for oppgaven. Oppgaven er således en kvantitativ oppgave.
Teoretisk utgangspunkt:
Forholdet mellom politisk oppmerksomhet og holdningsstruktur tas opp i John Zallers RAS-modell. Denne modellen bygger på fire påstander/aksiomer om hvordan et politisk budskap omformes til politiske holdninger hos den enkelte. Aksiomene er ikke nye hver for seg, men Zaller mener at de samlet sett innebærer en teoretisk nyvinning. Ifølge responsaksiomet vil de som er kognitivt engasjert i en sak motta mer informasjon om saken enn andre. Ut fra motstandsaksiomet vil man avvise ny informasjon hvis den er uforenelig med allerede eksisterende holdninger. De politisk oppmerksomme antas å være bedre i stand til å se sammenhengen mellom ny og gammel informasjon enn de uoppmerksomme. Tilgjengelighetsaksiomets påstand er at folk er mer tilbøyelige til å benytte seg av holdninger som nylig har vært aktivert gjennom tankevirksomhet, og ut fra responsaksiomet vil en person svare på et survey-spørsmål ut fra en gjennomsnittsvurdering av lett tilgjengelige holdninger. Ut fra RAS-modellen utleder jeg at de politisk oppmerksomme vil ha en bedre organisert holdningsstruktur enn de uoppmerksomme.
En antagelse om sammenhengen mellom politisk oppmerksomhet og politisk atferd kan dannes ut fra den såkalte nypolitikk-teorien. Teoriretningen tar sikte på å forklare den økende uroen i politikken som blant annet viser seg ved at partiene ser ut til å miste grepet på velgerne, og at flere velgere er på vandring fra parti til parti. Tesen om kognitiv mobilisering inngår i denne teoriretningen, og ifølge denne tesen skyldes den økende uroen at velgermassen er blitt mer politisk kompetent. Dermed klarer de å orientere seg i den politiske jungelen på egenhånd. Den økte kompetanse skyldes de siste ti-årenes utdannings- og informasjonseksplosjon. Jeg setter likhetstegn ved kognitiv mobilisering og politisk oppmerksomhet, og hevder at de politisk oppmerksomme løsriver seg mer fra konvensjonell politisk atferd enn de uoppmerksomme; de knytter seg mindre til politiske partier, de benytter i mindre grad stemmeretten, om de stemmer skifter de oftere parti og de deltar mer i politiske aksjoner enn de uoppmerksomme.
Funn:
Analysene i denne oppgaven viser at politisk oppmerksomhet har en begrenset betydning når det gjelder holdningsstruktur. Holdningsmaterialet ble delt inn i fire holdningsdimensjoner innvandring, offentlig-privat, miljø og moral. De politisk oppmerksomme har en bedre organisert holdningsstruktur enn de mindre oppmerksomme på offentlig-privatdimensjonen, mens betydningen av politisk oppmerksomhet er mindre for de tre andre holdningsdimensjonene. Betydningen av politisk oppmerksomhet er stor når det gjelder politisk atferd. Retningen på sammenhengen er imidlertid motsatt av det jeg forventet ut fra teorien, med unntak av for aksjonsdeltagelse. De politisk oppmerksomme knytter seg oftere til et politisk parti, de benytter stemmeretten oftere, de stemmer oftere på samme parti og de deltar mer i politiske aksjoner enn de mindre oppmerksomme. De er altså mer integrert i alle aspekter ved politisk atferd. De anvendte teoriene ser dermed i liten grad ut til å gi en forståelse av betydningen av politisk oppmerksomhet i Norge. Jeg peker på at dette kan ha sammenheng med den politiske konteksten teoriene er skrevet under. Begge de teoretiske utgangspunktene er formulert under amerikanske forhold, hvor det politiske systemet er annerledes enn hos oss. Det kan dermed se ut som om det politiske systemet er en faktor som er viktig å ta med i betraktning, selv når man studerer egenskaper på individnivå.
En underordnet problemstilling i oppgaven er å forsøke å få svar på hvordan politisk oppmerksomhet best bør måles. Dette med utgangspunkt i den uenighet som hersker på området. Både utdanning, politisk kunnskap og politisk interesse er benyttet som mål. Jeg benytter meg av (i) politisk kunnskap og (ii) et sammensatt mål bestående av politisk kunnskap og politisk interesse. I tilknytning til politisk holdningsstruktur benytter jeg også et sak-spesifikt oppmerksomhetsmål. Det viser seg at et sammensatt mål på politisk oppmerksomhet har større forklaringskraft enn kunnskap alene. I forbindelse med holdningsstruktur viser det seg at et sak-spesifikt mål har større forklaringskraft enn et generelt mål på politisk oppmerksomhet. | nor |