| dc.description.abstract | Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og Russlands påfølgende selvstendighet som stat, har Den russiske føderasjonen vært inne i en prosess hvor man har hatt som ønske å skape en demokratisk styreform. Til tross for denne utviklingen, stilles det ofte spørsmål ved den russiske formen for demokrati. Overgangsprosessen har nå pågått siden begynnelsen av 1990-tallet, og selv om de fleste institusjonelle anordningene er på plass, er det på mange områder fortsatt uvisst hvor langt man faktisk har kommet i utviklingen av demokratiet. Dette gjelder kanskje særlig de verdi- og holdningsmessige aspektene, som er viktige forutsetninger for den videre utviklingen av et demokratisk styre. De verdier og holdninger som er sentrale for demokratisk konsolidering vil være fokus i denne studien. Jeg forsøker å besvare hovedsakelig tre problemstillinger:
- Hvordan har holdningene til demokrati utviklet seg i Russland på 1990-tallet?
- Hva karakteriserer russisk politisk kultur i dag?
- Hvordan påvirker den russiske politiske kulturen mulighetene for en demokratisk utvikling og konsolideringen av et demokratisk styre?
Studien fokuserer på politikkens immaterielle aspekter, det vil si på de tradisjoner og kulturelle trekk som er med på å forme måten folk tenker og handler i det politiske liv. Disse faktorene har klare koblinger til det mer generelle begrepet politisk kultur, som jeg benytter som analyseverktøy i denne studien. For å besvare problemstillingene jeg nevnte over, foretar jeg først en teoretisk gjennomgang av begrepet politisk kultur og dets forhold til utvikling og konsolidering av demokratiske styreformer.
Innenfor fagretningen står bidragene til Gabriel Almond og Sidney Verba fra 1963 og utover fortsatt sentralt, og deres fremstilling er mitt grunnleggende analyseverktøy. Som et teoretisk rammeverk, og for å belyse hvordan en politisk kultur endres og utvikler seg, fokuserer jeg på fem hovedfaktorer: Historisk påvirkning, institusjonell sosialisering, politisk lederskap, sosial og økonomisk endring og internasjonal spredning. I min videre fremstilling benytter jeg disse faktorene som et implisitt verktøy for å forstå hvordan den russiske politiske kulturen har utviklet seg og hva som har påvirket den. Etter å ha undersøkt denne utviklingen, vurderer jeg den i forhold til de kulturelle karakteristika som i størst grad antas å påvirke demokratiets utvikling, representert gjennom arbeidene til Robert A. Dahl og Larry Diamond. Dette utgjør oppgavens første del.
I del 2 foretar jeg en oppsummering av det som omtales som den tradisjonelle russiske politiske kultur før 1917. Jeg hevder at det i en rekke tilfeller er kontinuitet mellom politiske tradisjoner som fantes i denne perioden, via den sovjetiske perioden og frem til det "moderne" Russland slik det så ut på 1990-tallet.
Sovjetperioden førte også til endringer i andre sfærer av den politiske kulturen, og dermed også i de verdier og holdninger som var dominerende i samfunnet. I min fremstilling av denne utviklingen fokuserer jeg på den moderniseringsprosessen som fant sted fra 1950-tallet og utover, og de sosiale og økonomiske effektene denne hadde. Forutsetningene for endringer i den politiske kulturen er klart tilstede i slike prosesser med dyptgripende endringer i samfunnsstrukturen, og jeg hevder at disse prosessene har lagt grunnlaget for dannelsen av et demokratisk anlagt segment av den russiske befolkningen.
Etter den historiske gjennomgangen beskriver jeg utviklingen av russisk politisk kultur på masse- og elitenivå i perioden 1991-98. Her fokuserer jeg på aspekter ved den politiske kulturen på flere ulike punkter i tid, for på denne måten å undersøke i hvilken grad disse kulturelle trekkene har endret seg. For å belyse denne utviklingen benytter jeg ulike holdningsundersøkelser og annet surveymateriale. Den politiske kulturen på elitenivå blir også belyst gjennom en analyse av deres disposisjoner og handlinger i det nevnte tidsrommet. Innenfor den politiske eliten har det lenge eksistert en politisk kultur basert på patron-klient nettverk og som har skapt grunnlaget for en utstrakt korrupsjon. Denne kulturen har i stor grad bidratt til å diskreditere det demokratiske prosjektet blant den vanlige befolkningen.
I oppgavens avslutning sammenfatter jeg funnene og analyserer dem i forhold til de forutsetningene for demokratisk konsolidering jeg spesifiserte i oppgavens første del. Hovedkonklusjonen er at den demokratiske konsolideringsprosessen lider under en rekke mangler, men at det også er flere lyspunkter. Bildet er således ikke ensidig positivt eller negativt, slik det har blitt fremstilt tidligere. Tidlig på 1990-tallet var det en åpenbar tendens i forskningen til å overvurdere de positive trekkene ved den russiske politiske kulturen, og dette førte til lite realistiske beskrivelser av denne kulturen og av Russlands muligheter for å befeste sitt demokratiske regime innenfor en kort tidshorisont.
En av hovedmålsetningene med studien har derfor vært å gi en bred fremstilling av de tradisjoner som har vært, og i stor grad fortsatt også er, virksomme blant de politiske eliter og befolkningen i Russland. | nor |