| dc.description.abstract | FORMELL STRUKTUR OG TENKEMØNSTER. EN STUDIE AV ORGANISASJONSENDRING I DEN STATLIGE HELSEFORVALTNING.
Oppgaven handler om en beslutningsprosess: reorganiseringen av den statlige helseforvaltningen (1990-92). Vi retter oppmerksomheten mot diskusjonen av hvilke tilknytningsformer som burdeeksistere mellom Sosialdepartementet, Helsedirektoratet og fylkeslegeetaten, de tre organene som utgjorde den sentrale helseforvaltningens vertikale nivå. Et viktig tema i beslutningsprosessen, var spørsmålet om Helsedirektoratet fortsatt skulle ligge i styringsaksen, om det fortsatt skulle ha en overordnet myndighet til å utøve et faglig tilsyn med helsevesenet. Departementet mente "nei", det ønsket å innføre en to-nivå modell, mens direktoratet mente "ja", det ville beholde tre-nivå strukturen. I denne "klassiske" striden mellom politikk og fag hadde de to hovedaktørene hver sine "alliansepartnere". Beslutningsprosessen endte med at Stortinget vedtok å opprettholde den eksisterende ordningen, men å knytte direkte formelle bånd fra departementet til fylkeslegene og spisskompetanseorganene.
Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven, er, det rasjonelle organisasjonsperspektivets hypotese om at en endringsprosess kan styres gjennom bevisst utforming av de formelle rammene den skal foregå innenfor. Ut fra denne antakelsen søker vi svar på to spøsmål:
I hvilken grad ble trekk ved de enkelte deltakerorganisasjonenes formelle struktur avgjørende for aktørenes syn på problemer og løsninger?
I hvilken grad lå det styringselementer i beslutningsprosessen, og i hvilken gr~d oppnådde departementet faktisk kontroll ?
Kvalitativ innholdsanalyse er den metoden som blir benyttet til å belyse problemstillingen.
Svaret på det første spørsmålet, viser seg å være at organisasjonenes formelle trekk (ansvar og oppgaver) fikk stor betydning for hvilke problemer og løsninger aktørene fokuserte på. De var alle opptatt av ting som hadde betydning for deres organisasjon, de tenkte alle ut fra forenklede virkelighetsmodeller.
Organisasjonenes formelle trekk hadde også implikasjoner for hvordan aktørene vurderte problemer og løsinger. Deres tenkemønster var langt på vei rasjonelt (instrumentelt), de var opptatt av å undersøke hvordan organisasjonenes formelle mål best kunne fremmes, og betraktet formelle strukturer som egnede midler til problemløsning. Men ikke alle trekk ved organisasjonstenkingen kunne forstås i lys av det rasjonelle perspektivet. Kulturperspektivet og myteperspektivet hadde en viss forklaringskraft. Flere av aktørene mente at formelle strukturer hadde begrenset innvirkning på den faktiske atferden, og fokuserte også på at organisasjonens kulturelle verdier burde vernes. Andre igjen la vekt på at organisasjonsstrukturer måtte samsvare med omgivelsenes normer for hva som var "riktige" organisasjonsformer.
Studien av oppgavens andre problemstilling viser at departementet bygget stramme kontrollelementer inn i beslutningsprosessen. I prosjektorganisasjonens styringsgruppe satt nemlig kun representanter fra departementene og fra Statskonsult. Fordi aktører tenker ut fra den virkelighetsmodellen i den organisasjonen de til vanlig er innstøpt i, vurderte styringsgruppa problemer og løsinger på en utpreget "departemental" måte: ønsket om politisk styring fikk gjennomslag framfor kravet om faglig autonomi. Det faktum at departementets løsningsforslag tok så ensidig hensyn til politikernes styringsbehov, bidro trolig til at stortinget ikke kunne akseptere en tonivå modell. | nor |