Hvordan skape politisk stabilitet etter en opprivende konflikt : maktdeling i Bosnia-Hercegovina

Abstract

Sammendrag:

Denne oppgaven ble til som en følge av interessen for om det er en sammenheng mellom utformingen av institusjoner og politisk stabilitet. Arend Lijphart har utviklet en teori som kan sies å være en generell oppskrift på hvordan plurale samfunn kan oppnå politisk stabilitet. Lijphart hevder at institusjoner kan bidra til å skape politisk stabilitet i plurale samfunn så fremt disse bygger på hva han kaller fire konsosierte prinsipper; storkoalisjoner , proporsjonal fordeling av politiske verv og samfunnets ressurser, minoritetsveto og delegering av beslutningsmyndighet fra sentralnivå til lokalnivå. Disse fire prinsippene vil kunne skape politisk stabilitet ved å bidra til å hindre maktmisbruk og garantere for at de ulike gruppene i samfunnet kan være trygge på at deres interesser ivaretas. Oppgaven har til hensikt å finne svar på hvorfor ikke institusjonene Dayton-avtalen foreskriver for Bosnia-Hercegovina bidrar til politisk stabilitet, til tross for at institusjonene er i overensstemmelse med de konsosierte prinsippene i Arend Lijpharts konsosierte demokratiteori.

Etter fire år med krigføring satte Dayton-avtalen en sluttstrek for konflikten i Bosnia-Hercegovina i 1995. Dayton-avtalen var også et forsøk på å få på plass levedyktige institusjoner. Bosnia-Hercegovina fremstår som en interessant case i sammenheng med Lijpharts teori av flere grunner, blant annet som følge av at institusjonene som avtalen foreskriver for Bosnia-Hercegovina likner på de prinsippene som ligger til grunn for den konsosierte demokratiteorien Lijphart har utviklet. Antagelsen om at institusjonene i Bosnia-Hercegovina er i overensstemmelse med de konsosierte prinsippene er det ene premisset som ligger til grunn for problemstillingen. Det andre premisset som ligger til grunn for problemstillingen er antagelsen om at Bosnia-Hercegovina er et pluralt samfunn. Et pluralt samfunn er et samfunn som karakteriseres av et mangfold av interesser og holdninger som følge av en blandet befolkning med ulike kulturer og trosretninger. Det er relativt skarpe skillelinjer mellom de ulike befolkningsgruppene, som stort sett omgås medlemmer av egen gruppe. Samtidig eksisterer det en overordnet lojalitet, noe som bidrar til å forene befolkningen. Det kan være snakk om felles språk, kultur og historie som knytter befolkningen sammen.

I oppgaven gjennomføres det først en analyse der hensikten er å påvise at institusjonene i Bosnia-Hercegovina formelt sett er i overensstemmelse med de konsosierte prinsippene, og deretter en analyse av institusjonene i Bosnia-Hercegovina og hvorfor disse ikke bidrar til å utvikle stabilitet i særlig grad. Så fremt institusjonene i Bosnia-Hercegovina er i overensstemmelse med prinsippene i den konsosierte demokratiteorien, er det å forvente at institusjonene bidrar til å skape politisk stabilitet. På denne bakgrunnen er det interessant å foreta en analyse som har til hensikt å finne svar på hvorfor institusjonene i Bosnia-Hercegovina tilsynelatende ikke bidrar til politisk stabilitet. Det foretas også en undersøkelse av de internasjonale aktørenes rolle, og hvorvidt deres tilstedeværelse bidrar til å styrke betydningen av institusjonene.