Kontroll av stater : en spillteoretisk analyse av internasjonale kontrollsituasjoner

Abstract

Oppgavens tema er kontroll av stater, og innfallsvinkel er ikke-kooperativ spillteori. Analysen er først og fremst relevant for unilaterale kontrollsituasjoner med to aktører hvor det er et minimum av samarbeid vevd inn i kontrollrelasjonen. Det blir gjort en rekke forutsetninger om aktørenes preferanser og informasjonstilgangen om disse. Sentralt i så måte er forutsetningene om at den som blir kontrollert har incentiv til å handle på tvers av kontrollørens ønsker og at kontrolløren foretrekker å ikke kontrollere dersom det ikke er noe å finne.

Problemstillingen lyder som følger: Hvordan opptrer rasjonelle aktører i kontrollsituasjoner? Fokuset ligger på tre forskjellige underproblemstillinger: i) Hvordan spiller varierende verifikasjonseffektivitet (forstått som sannsynligheten for at staten som blir kontrollert blir avslørt hvis denne handler mot kontrollørens ønsker) inn på partenes atferd i likevekt? ii) Når en kontrollsituasjon pågår over lengre tid, hvilke avtaler vil det være rasjonelt å overholde og under hvilke betingelser? Og iii) Hva vil skje dersom kontrollobjektet nekter å samarbeide i en kontrollsituasjon?

Ikke overraskende varierer partenes likevektsatferd med verifikasjonseffektiviteten. Dersom (1) verifikasjonseffektiviteten uten aktiv kontrollhandling er tilstrekkelig stor, trenger ikke kontrolløren å kontrollere, og den som blir kontrollert velger da å handle i tråd med kontrollørens ønsker. Dersom (1) ikke er tilfelle, er verifikasjonseffektiviteten når kontrolløren velger å kontrollere det kritiske. Dersom denne er tilstrekkelig liten, vil den som blir kontrollert handle mot kontrollørens ønsker, og den som kontrollerer vil kontrollere. Dersom den er tilstrekkelig stor varierte likevektsatferden alt etter hvilken modelltype som ble brukt.

Et tidsutstrakt kontrollspill dannet analysegrunnlaget for den andre problemstillingen. Det ble konkludert med at utfra variasjoner i spillernes vektlegging av fremtidig nytte, vil to forskjellige avtaler være aktuelle. En avtale om at kontrolløren avstår fra å kontrollere så lenge den som blir kontrollert handler i tråd med kontrollørens ønsker, er mulig dersom den som blir kontrollert legger vekt på fremtidig nytte i tilstrekkelig stor grad. Dersom dette ikke er tilfelle, vil det, dersom kontrolløren er tilstrekkelig tålmodig, være mulig å inngå en avtale om at kontrolløren kontrollerer og at den som blir kontrollert gjør som kontrolløren ønsker

Analysen av avståelse fra samarbeid i en kontrollsituasjon tar utgangspunkt i at i en slik situasjon synes kontrolløren å stå i et valg mellom å gjøre innrømmelser eller å komme med en trussel overfor kontrollobjektet. Et slikt trusselspill synes å være preget av usikkerhet knyttet til både om trusselen er troverdig og om den er tilstrekkelig alvorlig. Rasjonell atferd varierer med spillernes preferanser og informasjonstilgangen av disse og ofte vil det være en stor grad av strategisk spenning. F.eks. kan en kontrollør komme til å stille en trussel han ikke har til hensikt å iverksette for at kontrollobjektet skal få tilstrekkelig stor tiltro til trusselens troverdighet. I slike situasjoner vil det ofte være rasjonelt å randomisere.