| dc.description.abstract | Etter den kalde krigen har rammene rundt europeisk sikkerhetspolitikk endret seg relativt radikalt. Denne oppgaven studerer forholdet mellom dynamikken i de europeiske sikkerhetspolitiske rammebetingelser og nasjonalstatlig respons i Norge. Mer konkret studeres institusjonelle responser i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hvordan og i hvilken grad har disse departementene som hovedansvarlige for utformingen av den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikk respondert på disse relativt radikale endringene i de sikkerhetspolitiske omgivelsene?
Endringene i de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene analyseres langs tre dimensjoner; en innholdsdimensjon, en institusjonsdimensjon og en ressursdimensjon. Langs innholdsdimensjonen står selve sikkerhetsbegrepet i sentrum for endring. Utgangspunktet er at den tradisjonelle sikkerhets- og forsvarspolitikken, hvor beskyttelse av nasjonalstat og territorium mot eksterne militære aggressorer, gradvis har blitt utfordret av et utvidet sikkerhetsbegrep. I et utvidet sikkerhetsbegrep blir andre dimensjoner enn den tradisjonelle militære vektlagt, slike som økonomiske, sosiale, økologiske og humanitære dimensjoner.
Endringene forbundet med tenkningen rundt sikkerhetsbegrepet kan knyttes til endringer i institusjonsdimensjonen, det vil organisering av sikkerhet i NATO, EU og til dels Vestunionen (VEU). Utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, med større selvstendighet fra USA, er en prosess som løper parallelt i disse tre organisasjonene. I bunnen for disse organisatoriske endringene ligger soft security -begrepet. Den tredje dimensjonen, ressursdimensjonen, setter fokus på utviklingstrekk i europeiske NATO-lands forsvarsutgifter, våpenteknologiske utvikling og militære kapabiliteter.
Når vi så observerer utviklingen av norsk sikkerhetspolitikk etter den kalde krigen, analysert langs de samme tre dimensjoner, fremkommer det at denne politikken har ligget relativt stabilt og fast utover 1990-tallet. Den nasjonale utvikling har ikke hatt samme retning og omfang som majoriteten av europeiske NATO-land, selv om det finnes store interne forskjeller innad i NATO og EU-landene. Norge har stort sett opprettholdt forsvars- og sikkerhetspolitikken fra den kalde krigens dager og kan ikke sies å ha blitt lagt om i flukt med den øvrige sikkerhetspolitiske utvikling i Europa.
UD og FD deler sikkerhetspolitikken som kompetanseområde, og er de viktigste aktørene i hovedutformingen av denne. Det legges et institusjonelt perspektiv til grunn for å kunne forstå og forklare hvordan og på hvilke måter institusjonell endring og kontinuitet i disse departementene foregår. Responsenes grad og form blir dermed et produkt av type institusjonalisering, det vil si trekk ved organisasjonens identitet, historie og interne dynamikk, og type endring i omgivelsene. Hovedfunnet er at departementene responderer forskjellig på disse endrete omgivelsene, begrunnet ut fra et matching -argument. En institusjon vil relativt kontinuerlig tilpasse seg endringer i omgivelsene som er forenlig eller sammenfallende med en organisasjons identitet eller grunnleggende trekk. Motsatt vil endringer som bryter med institusjonens grunnleggende identitet, historie og interne dynamikk, ofte ignoreres, skape motstand eller bli forsøkt omformet i institusjonens eget bilde. Empirien viser at UD i høyere grad opplevde kompatibilitet med endringene i omgivelsene. Spesielt gjaldt dette det utvidete sikkerhetsbegrep, og med hvilke virkemidler de nye sikkerhetspolitiske utfordringer skulle møtes. For FD bar responsen mer preg av mismatch med aspekter ved endringene. De forsvarspolitiske aspekter og fagmilitære vurderinger kolliderte i noen grad med disse endringene. Dette har medført en gjennomgående negativ fokus på marginalisering av norsk sikkerhet. EUs sikkerhetspolitiske utvikling har blitt vurdert som mindre viktig og lite relevant sett i forhold til NATO. Imidlertid har også utviklingen i NATO blitt vurdert med noe skepsis. Frykten for at alliansen skal gå bort fra det tradisjonelle territorialforsvaret har vært merkbar.
Den samlede nasjonalstatlige responsen bærer tydelig preg av usikkerhet. Norske politikere og forvaltning prøver i disse dager (1999-2000) å komme på innsiden av EUs sikkerhets- og utenrikspolitiske beslutningsprosesser, samt å unngå marginalisering i NATO. Den differensierte responsen kan bidra til å forsterke dillemmaet innenfor NATO, utenfor EU som Norge nå opplever. | nor |