| dc.description.abstract | Denne oppgaven retter fokus mot høringsprosessen til Miljøverndepartementets (MD) forslag om å etablere rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPRO). Det var av nasjonal betydning å stramme inn arealdisponeringen av indre Oslofjord i den såkalte 100-meterssonen, hvor det hadde vært en byggemessig fortetning til tross for byggeforbudet fra 1965.
Problemstillingen er å finne årsaker til høringsaktørenes innflytelse på det endelige vedtaket. Høringsaktørene analyseres gjennom en tilgjengelighetsstruktur bestående av terskel, kø og skranke. Det fokuseres på tre trekk ved aktørene som antas å ha innflytelse på det endelige vedtaket; argumenter, hierarkisk plassering og konstellasjon av interesser.
Oppgavens metode tar utgangspunkt i et enkelt case studie. Fordelen ved et enkelt case studie er at det muliggjør en grundig kartlegging av innflytelse overfor en enhet. Datamaterialet er basert på dokumenter som primært består av høringsforslag til RPRO, 95 høringssvar og endelig vedtak. Utover dette består datamaterialet av notater, rapporter og informantmøter med sekretariatet i Oslofjordprosjektet, møtereferat fra MD, NOU, St meld og St prp.
Den teoretiske rammen er tilgjengelighetsteoriens (Schaffer & Huang 1975) terskel, kø og skranke vinklet mot høringsprosessens struktur. Skranke er den fasen oppgaven retter sin hovedfokus mot. Innflytelsesbegrepet drøftes (Wyller 1988: Hernes 1965, 1975: Dahl 1957) og operasjonaliseres. Innflytelse måles ved å sammenligne de endringer som foretas mellom høringsforslag og endelig vedtak. Forklaringsvariablene argumenter, hierarkisk plassering og konstellasjon av interesser operasjonaliseres, og som bakgrunn for det hele er det antatt at MD er preget av Vekst med vern-ideologien (Jansen 1989).
Første del (1982-1992) av empirien gir et historisk tilbakeblikk på utvalgene og gruppene MD nedsatte før Oslofjordprosjektet ble etablert. Andre del (1992-1993) gir oversikt over høringsprosessen med høringsforslag, høringssvar og endelig vedtak. Et hovedpoeng med oversikten er å få fram endringene som foretas. Blant annet blir innholdet endret ved at store deler av de berørte kommunenes byer og bymessige områder blir tatt ut av RPRO.
Hovedfunn i analysen viser at både høringsprosessens terskel- og køfase ikke gir svar på oppgavens problemstilling. I terskel har sannsynligvis hierarkisk plassering noe å si for deltakelse i høringsprosessen, men ingen innflytelse på endringene i vedtaket. Funn i køfasen viser at RPRO-høringen ikke har noen køordning. Det er i høringsprosessens siste fase, skranken, at analysen påviser innflytelse mellom høringsaktørene og endringene i RPRO-vedtaket. Mange høringsaktører argumenterer for økt balanse mellom vekst- og verninteresser. I denne dokumentanalysen er det naturlig å analysere aktørenes argumenter. Variabelen argumenter gis en spesiell status som forklaringskraft på de fleste endringene, enten det er vekst- eller vernargumenter, noe som igjen støtter Jansens antakelse (1989). Størst innflytelse på vedtaket kan det sies at kombinasjonen av argumenter og høy hierarkisk plassering gir. Kombinasjonen av argumenter og konstellasjon av interesser gir også innflytelse, men i mindre grad enn argumenter kombinert med høy hierarkisk plassering. Analysen viser også at kombinasjonen av alle variablene har innflytelse på RPRO-vedtaket. Forklaringsvariablene må ses på som supplerende framfor konkurrerende. | nor |