Fattigdomsbekjempelse eller terrorbekjempelse? : Endringer i amerikansk bistandsfordeling som følge av krigen mot terror

Abstract

Angrepet på World Trade Center 11. september 2001 har ført til at kampen mot terrorisme har fått høyeste prioritet i amerikansk utenrikspolitikk. Når et mål innenfor et politikkområde gis høyeste prioritet, så er det nærliggende å tro at dette kan gå på bekostning av arbeidet mot andre mål innenfor andre politikkområder. I denne oppgaven undersøkes det om krigen mot terror har fått følger for amerikansk bistandsfordeling.

Slutten på den kalde krigen innebar at en trussel mot USAs sikkerhet opphørte. Som følge av dette fikk humanistiske strømninger større plass i bistandspolitikken, og fattigdomsbekjempelse ble prioritert som et mål i seg selv. Angrepet på World Trade Center kan ha gjeninnført en trussel mot amerikansk nasjonal sikkerhet. Dette kan ha fått følger for bistandspolitikken ved at fattigdomsbekjempelse blir benyttet som et middel for å besørge amerikansk nasjonal sikkerhet. Å bekjempe fattigdom er et mulig virkemiddel for å bekjempe terrorisme, ettersom fattigdom anses som en årsak til fremvekst av terrorisme. Dersom fattigdomsbekjempelse har blitt et virkemiddel, og ikke et mål i seg selv, kan bistandsfordelingen ha blitt selektiv slik at fattigdom bekjempes i stater der den antas å gi opphav til terrorisme, og nedprioriteres der fattigdom ikke fører til terrorisme.

Kvantitative analyser av fordelingen av Official Development Assistance fra USA bekrefter en endring i amerikansk bistandsfordeling som følge av krigen mot terror. USA gir vesentlig mer bistand etter krigen mot terror enn før krigen mot terror. Staters grad av fattigdom er fortsatt en viktig determinant for fordelingen av bistand, og fattige stater får ikke mindre bistand enn før krigen mot terror. Samtidig er det slik at staters tilknytning til terrorisme påvirker fordelingen av bistand. Mens det å ha tilknytning til terrorisme var negativt for en mottakerstat før krigen mot terror, så har det i etterkant blitt positivt for om en stat mottar bistand, og for hvor mye bistand en stat mottar. Sannsynligheten for å motta bistand, har økt relativt mer for fattige stater med terrortilknytning enn for fattige stater uten terrortilknytning. Dette har ført til at fattige stater med tilknytning til terrorisme ikke lenger "diskrimineres" i bistandsfordelingen på grunn av sin terrortilknytning. Det er imidlertid også tendenser til at krigen mot terror har ført til mer enn en utjevning av sannsynlighet for å motta bistand for stater med og uten terrortilknytning. Det er indikasjoner på at stater med terrortilknytning har fått en større sannsynlighet for å motta bistand enn fattige stater uten tilknytning til terrorisme som følge av krigen mot terror.