Økonomisk utvikling, eksport-orientert industrialisering og markedstilpasning : en case-studie av Mauritius

Abstract

ØKONOMISK UTVIKLING, EKSPORTORIENTERT INDUSTRIALISERING OG MARKEDSTILPASNING: EN CASE-STUDIE AV MAURITIUS. I denne oppgaven beskriver og diskuterer jeg den utviklingsprosess som har funnet sted på Mauritius fra uavhengigheten i 1968 og fram til i dag. I denne perioden har dette landet klart å gjennomføre det som av mange har blitt karakterisert som et lite mirakel. Fra en situasjon som var karakterisert av et lite tett befolket land med rekordrask befolkningsvekst, høy arbeidsløshet, fravær av råvarer, en rekke potensielle sosiale og politiske konfliktkilder og avhengighet av få å solgt en vare (sukker) på verdensmarkedet. Fra dette utgangspunktet har landet klart å diversifisere økonomien ved å satse på en eksportorientert industrialisering, avskaffe arbeidsløsheten, konstituere et stabilt og demokratisk politisk system og få til en rimelig rettferdig fordeling av den økonomiske veksten. Analysen er en case-studie som har som formål å belyse hvilke forhold som har gjort den økonomiske utviklingen mulig. Tilnærmingsmåten til casen er eklektisk. Dette innebærer at jeg tar utgangspunkt i en rekke forskjellige teoretiske bidrag for å undersøke utviklingen. Med denne innfallsvinkelen utarbeider jeg en generell modell som tar hensyn til tre forskjellige dimensjoner for å forklare den avhengige variabelen; økonomisk utvikling. De tre dimensjonene som utviklingen analyseres langs er forhold knyttet til det internasjonale systemet, internenasjonale forhold og statens rolle. Analysen viser for det første at Mauritius har klart å utvikle seg i avhengighet til omverdenen. Mauritius er avhengig av både å få solgt sine produkter på det internasjonale markedet og av å importere en rekke basisvarer som mat og petroleum. Mauritius har i stor grad dratt nytte av Lome-avtalen som gir landet en rekke preferanseordninger for eksport til EF-markedet. I tillegg har utenlandske investeringer bidratt til å bygge opp en eksportbasert industri. For det andre har det vært en internasjonal tilslutning til den økonomiske utviklingsstrategien. På tross av et utgangspunkt med store økonomiske, sosiale, kulturelle, etniske og politiske forskjeller har utviklingen resultert i et relativt stabilt politisk system, hvor de forskjellige interessegruppene har sluttet opp om den økonomiske politikken. Spesielt viktig har tilslutningen fra de økonomiske elitene som franko-mauritierne og sino-mauritierne vært. Årsaken til den nasjonale konsensusen finnes blant annet i en aktiv velferdspolitikk med vekt på fordeling og redistribusjon der alle lag av befolkningen har nytt godt av den økonomiske veksten. For det tredje har statens rolle vært sentral. Den mauritiske stat har hatt det vi kan kalle en bevisst industrialiseringsstrategi. Dette innebærer staten aktivt har initiert, dirigert, tilrettelagt og støttet opp om en strategi basert på eksport av industrivarer. Den statlige utviklingsstrategien har også vist seg å bære preg av kontinuitet, hvor de politiske myndigheter har vært tro mot hovedprinsippene i denne strategien selv i krisetider. Samtidig har staten vist evne til fleksibilitet ved å foreta nødvendige endringer og justeringer når dette har vært presserende. Parallelt med denne industrialiseringsstrategien har staten satset på utdannelse, velferdpolitiske tiltak, utbygging av infrastruktur og en rimelig fordeling av godene.