| dc.description.abstract | SLOVAKISK NASJONALISME 1830 - 1939
Oppgaven anvender to teoretiske innfallsvinkler til studiet av nasjonalisme; Ernest Gellner og Anthony D. Smith. Gellner forklarer framveksten av nasjonalisme som et resultat av samfunnsendringer i overgangen fra tradisjon til modernitet. Smith kritiserer Gellner for en for snever historisk fokus: Forskeren må gå lenger tilbake enn de siste hundre og femti års hendelser for å avdekke forløperne til dagens nasjoner. Mens Gellner presenterer strukturelle årsaker til framveksten av nasjonalisme, betoner Smith nasjonenes kulturelle forankring i premoderne tid.
Slovakias nasjonale bevegelse utviklet tidlig to fløyer med tildels forskjellige oppfatninger av den slovakiske nasjonens forhistorie og forankringspunkt. De to fløyene falt sammen med det religiøse skillet blant slovakene.
Protestantiske nasjonalistiske intellektuelle på begynnelsen av attenhundretallet orienterte seg mot tsjekkerne, og vektla "brorskapet" mellom det slovakiske og den tsjekkiske folket. Katolikkene vektla spesifikt slovakiske katolske riter, myter og symboler, og fremmet derfor en helt distinkt slovakisk nasjon. Dette skillet mellom protestanter og katolikker ga seg utslag i ulike politiske bevegelser, der protestantene agiterte for en felles, tsjekkoslovakisk identitet, mens katolikkene fremmet en slovakisk nasjonal identitet.
Etter den tsjekkoslovakiske statsdannelsen i 1918 medførte dette at protestantene arbeidet for en sentralistisk politikk, mens katolikkene ønsket slovakisk autonomi innen den tsjekkoslovakiske staten. Tsjekkerne og de slovakiske protestantene ønsket å modernisere Slovakia gjennom opprettelsen av et felles, standardisert skoleverk. Slik ville sentralistene diffusere en felles, tsjekkoslovakisk identitet til både tsjekkere og slovaker. Tsjekkere ble sendt til Slovakia for å bemanne skoleverk og forvaltning, siden slovakene ikke hadde nok kvalifisert arbeidskraft. Dette medførte en konflikt mellom tsjekkernes sekulære verdensbilde og katolikkenes religiøse verdisyn. Resultatet var en forsterket fokus på den katolske, spesifikke slovakiske identiteten.
Denne konflikten økte ettersom slovakene ble utdannet, men ikke fikk arbeid. Den økonomiske depresjonen i mellomkrigstida medførte at den insitusjonelle moderniseringen av Slovakia ikke ble etterfulgt av en tilsvarende økonomisk og sosial modernisering. Den forserte institusjonelle moderniseringen førte derfor til at de sosiale forskjellene mellom slovaker og tsjekkere ble forsterket. Denne utviklingen bidro til ytterligere fokus på en særegen slovakisk identitet.
De fascistiske strømningene i Europa på tretti-tallet påvirket og radikaliserte den nye generasjonen utdannede slovaker. De nye, fascistiske grupperingene radikaliserte den slovakiske katolsk-funderte nasjonale bevegelsen, og framsatte krav om etablering av en slovakisk stat. Etter nazistisk press, etablerte slovakene en egen, fascistisk stat i 1939, og oppløste dermed staten Tsjekkoslovakia. | nor |