Harmoniseringen av selskapsbeskatningen i EF : hvorfor fantes ikke et overnasjonalt regime ved innføringen av det indre markedet?

Abstract

HARMONISERINGEN AV SELSKAPSBESKATNINGEN I EF - HVORFOR FANTES IKKE ET OVERNASJONALT REGIME VED INNFØRINGEN AV DET INDRE MARKEDET? I denne oppgaven har jeg tatt for meg EF's forsøk på en felles overnasjonal regulering av transnasjonale selskaper på området direkte beskatning av selskaper. Oppgaven presenteres i kapitel 1. Det er tre spørsmål jeg har ønsket å gi svar på: 1) Hva har EF konkret oppnådd av overnasjonale politiske reguleringer på området direkte beskatning av transnasjonale selskaper i perioden 1958-92. 2) Med utgangspunkt i min vurdering om at lite er oppnådd: Hvorfor har ikke EF oppnådd mer? Underforstått, hvorfor fantes ikke et overnasjonalt regime? 3) Kan vi pr. idag se konturene av et overnasjonalt skattepolitisk regime ? Jeg hevder at det har oppstått et behov innen EF for en overnasjonal regulering av de transnasjonale selskapene når det gjelder direkte beskatning av disse. Dette utdypes nærmere i kapitel 2, der jeg ser på forholdet mellom nasjonalstatene og de transnasjonale selskapene. I kapitel 3 besvares oppgavens første spørsmål ved en historisk redegjørelse av utviklingen på området. Ved inngangen til 1993 var tre direktiver gjeldende, og en konvensjon var vedtatt, men ikke ferdig ratifisert. Tre direktivforslag (fremmet i 1984-85 og i 1990) lå fremdeles til behandling i Rådet. De gjeldende direktiver skal henholdsvis sikre informasjonsutveksling mellom medlemsstatenes skattemyndigheter, forenkle tverrnasjonale fusjoner, fisjoner, overføring av aktiva og ombytting av aksjer gjennom en felles beskatningsordning for slike restruktureringstransaksjoner, og hindre dobbeltbeskatning på utbytte betalt mellom datter- og morselskaper i forskjellige medlemsland. EF's mal om en effektiv og lik konkurranse i det indre markedet sikres ikke av disse vedtakene. Det eksisterer fremdeles tolv ulike beskatningssystemer med ulike skattegrunnlag og -rater. Disse fakta, nemlig manglende måloppnåelse og kun fire vedtak i Rådet mellom 1958-92 ligger til grunn for min påstand om at lite er oppnådd i EF på området direkte beskatning av selskaper i EF. Det andre spørsmålet behandles i kapitel 4, der mulige forklaringer til at så lite er oppnådd analyseres. Fire hypoteser ligger til grunn for analysen: - "Institusjonelle forhold i EF skaper problemer for kollektiv handling". - "EF har ikke oppnådd mer på grunn av manglende vilje hos nasjonalstatene". - "Dagens situasjon er et resultat av systemtvang". - "Et overnasjonalt regime har vært vanskelig å opprette på grunn av administrativ- byråkratiske vanskeligheter". Analysen går ut på å påpeke faktiske forhold som kan støtte opp om de fremsatte hypotesene. Konklusjonen blir at hver hypotese er en delforklaring - et forklarings-element - som påvirker hverandre gjensidig, og som i sum kan utgjøre en enhetlig forklaring. Hvilken eller hvilke faktorer som har vært mest avgjørende for den uteblitte kollektive handling kan det ikke tas stilling til på grunn av et for magert datagrunnlag. I kapitel 5 gis det svar på hvorvidt vi pr. idag kan se konturene av et overnasjonalt skattepolitisk regime. Flere faktorer, som ekspertuttalelser om at en harmonisering bør skje, press om oppfyllelse av det indre markedets nedfelte prinsipper og press fra næringslivet, og planene om en innføring av den økonomiske og monetære union, gir meg grunn til å hevde at det avtegner seg konturer av et overnasjonalt regime på området direkte beskatning av transnasjonale selskaper.