Statsaktivisme i norsk petroleumspolitikk : ytre påvirkning - indre endring

Abstract

Oppgaven tar for seg den statlige styringen av den norske petroleumssektoren i perioden 1984- 2001. Den tar utgangspunkt i det ved begynnelsen av 1980- tallet varbygget opp og etablert en statsaktivistisk styringsmodell i den norske sektoren. Det beskrives hvordan den statlige styringen ble redusert i den behandlede perioden. Denne reduksjonen blir først analysert i forhold til i en bivariat modell, med EUs indre energimarked som uavhengig variabel. Analysen blir så utvidet med enda en uavhengig variabel, oljepris, i en trivariat modell. Inkluderingen av den tredje variabelen bidrar til å kontrollere for spuriøs effekt.

Oppgavens problemstillinger er som følger. 1.Har graden av statsaktivisme i den norske petroleumspolitikken blitt redusert i perioden 1984- 2001?

2.I hvilken grad kan observerte endringer i statsaktivisme forstås som tilpasning til endringer i EUs energipolitikk ?

3.Kan slike endringer eventuelt forstås som reaksjoner på endringer i oljeprisen ?

Under spørsmål 1 blir de norske policyendringer som er observert presentert og beskrevet. Besvarelsen av dette spørsmålet tilsvarer altså en beskrivelse av endringene på den avhengige variabelen. Med statsaktivisme forstås den norske statspolitikk for styring, kontroll-og regulering av petroleumssektoren på norsk sokkel. Petroleumsbeskatningen, konsesjonspolitikken, statlig eierskap og systemet for gassalg blir benyttet som indikatorer på dimensjonen grad av statsaktivisme. Under spørsmål 2 og 3 blir så disse endringene analysert ut i fra de to uavhengige variablene.

På bakgrunn av det metodologiske prinsippet om enkelhet har studiet i tillegg til den empiriske undersøkelsen et teoretisk siktemål. Peter Katzensteins (1983, 1984,1985 ) demokratisk- korporative teori tar utgangspunkt i at små stater med eksportrettet økonomi blir sterkt påvirket av endringer i omgivelsene. Det vurderes hvorvidt Katzensteins modell tilstrekkelig til å forklare de forhold som undersøkes her, eller er det nødvendig å inkludere nasjonale variabler i studiet, slik som Helge Hveem (1994) gjør i sin Dynamiske samspillsmodell .