Opprettelsen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond : en studie av omorganiseringen av distriktspolitiske og næringspolitiske virkemidler

Abstract

OPPRETTELSEN AV STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTS-UTVIKLINGSFOND Oppgaven studerer beslutningsprosessen som førte fram til vedtak om opprettelse av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond juni 1992. Denne omorganiseringen samordnet fire virkemidler. Tre av disse, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet, var underlagt Næringsdepartementet. Det fjerde, Distriktenes Utbyggingsfond, var underlagt Kommunaldepartementet. Avhengig variabel er utfallet av prosessen, som betinges av trekk ved prosessen. Det er anlagt to hovedtilnærminger. Først en rasjonell forklaringsramme som er inndelt i en hierarkisk- og en forhandlingsmodell. For det andre en naturlig forklaringsramme som er delt i en mytevariant, og en segmentvariant. Prosessen var preget av sterk politisk styring, men også av drakamp mellom Kommunaldepartementet og Nærings-departementet. Det rasjonelle perspektivet fanger inn en del vesentlige trekk ved prosessen. Imidlertid avdekket ikke prosessen utpreget mål-middel tenkning, men en middelvurdering av hvordan man kunne nå den fastlagte organisasjonsløsning. Lederaktørene var derfor preget av strategisk rasjonalitet, der prosessen ble organisert for å sikre et vellykket utfall. Utformingsfasen var preget av tautrekking mellom departementene, men med klare begrensninger på hvilke utfall som ble godtatt av den politiske ledelse. Utfallet av prosessen ble en seier for regjeringens strategi. Vedtaket for også en seier for Næringsdepartementet, som fikk det administrative eneansvar for fondet. Det naturlige perspektivet belyser prosessen fra en annen vinkel. Mytevarianten vektlegger endringer i rådende oppfatninger av hva som er riktige organisasjons-løsninger. Lønnsomhet og effektivitet er stikkord som brukes i begrunnelsen for omorganiseringen. Myten får en legetimerende status når det blir en allmen oppfatning at det er en sammenheng mellom f.eks. sammenslåing og effektivitet. Segmentvarianten beskriver prosessen som en motsetning mellom to politiske segmenter. I tillegg til at det er tale om to politikkområder, er det innenfor disse utviklet et felles verdisett. Avhengig av hvilket segment man tilhører vil man oppleve, beskrive og forklare ting helt forskjellig. Aktørene fra det næringspolitiske segment ser verden ut fra et markedsperspektiv, mens aktører fra det distriktspolitiske segment ser tingene ut i fra distriktenes perspektiv.