Abstract
Staten Israels og palestinske selvstyremyndigheters krav om Jerusalem. Presentasjon og normativ analyse av argumentene som begrunner kravene.
Oppgaven tar for seg to spørsmål, disse spørsmålene er oppgavens problemstilling:
Hvilke argumenter har staten Israel og de palestinske selvstyremyndighetene for å begrunne sine krav på Jerusalem? Analysert normativt, er argumentene like gode?
Problemstillingen er todelt. Formålet med den første delen av problemstillingen er å beskrive. Problemstillingen spør etter hvilke argument . Svaret fordrer en kartlegging av argumentene, det vil si en beskrivelse av argumentene uten en diskusjon av dem. Den andre delen av problemstillingen har normativt formål. Her vurderes argumentene normativt.
Den deskriptive delen av oppgaven krever innsamling av data. Innsamling av data skjer ved intervju og tekstanalyse. Dataene fra intervjuene og internet fremstilles i oppgaven. Jeg kommer fram til en metode for å tolke dataene og en beskrivelse av metoden jeg vil benytte for å analysere og tolke dataene. Ved å tolke de innsamlede dataene kommer jeg fram til meningsinnhold som danner distinkte argument. Argumentene gis navn. Jeg kommer fram til seks argument; fellesskapsargumentet, eiendomsrettighetsrgumentet, argumentet om tilgang til de hellige steder, argumentet om å la internasjonal rett og internasjonal opinion komme til anvendelse og argumentet om Israels legale myndighet over Jerusalem.
I oppgavens tredje del tar jeg for meg problemstillingens normative spørsmål. Her analyseres argumentene jeg kom fram til i del II. Analysen gjennomføres ved å bruke en metode for normativ argumentasjon. Jeg tar for meg et argument om gangen. Metoden for normativ argumentasjon består av tre deler; 1) presisering av argumentet, 2) begrunnelse av argumentet og 3) fullstendighet, i den betydning at alle relevante moment til det som diskuteres tas med. Formålet med å presisere de enkelte argument er å gjøre det helt klart hva argumentet går ut på. I den normative metodens del to, kalt begrunnelse , trekker jeg inn relevante teorier for å belyse premissene de enkelte argument bygger på. Dersom jeg i denne begrunnelse-delen kommer fram til at det er flere argument som følger logisk av holdbare premiss, oppfordrer metoden for normativ argumentasjons tredje del, til avveining mellom disse. Avveining er selvsagt bare nødvendig der argumentene begrunner motstridende løsninger, slik avveining er vurdering av argumentenes verdier. Jeg kommer fram til at det er normative forskjeller på argumentene.