Organisert kriminalitet i Mexico : Implikasjonar for stat og demokrati

Abstract

Då partiet PAN vant presidentvalet i år 2000 var det eit viktig steg i meir demokratisk retning for Mexico, og det markerte slutten på over 70 år med autoritært styre under partiet PRI. Samstundes som Mexico har utvikla seg i meir demokratisk retning, har valdsbruken blant dei organiserte kriminelle i landet auka faretrugande. Då Felipe Calderón tok over som president i 2006 erklærte han krig mot narkotikakartella, og etter dette har valdsbruken nærmast eksplodert. I dag framstår dei delane av Mexico der narkotikakartella herjar som verst nærmast som krigssonar. Denne oppgåva tek for seg konsekvensane av den organiserte kriminalitet på den mexicanske staten si styringsevne og for den demokratiske konsolideringa. Oppgåva finn at den organiserte kriminalitet utgjer ein alvorleg utfordring til staten sitt valdsmonopol, men at organisert kriminalitet ikkje er i ferd med å nedkjempa eller overta statsapparatet. Vidare finn oppgåva at organisert kriminalitet hemmar konsolideringa av det mexicanske demokratiet gjennom å hindre implementeringa av ytringsfridomen og rettsstaten. Forvitringa av PRI si sentraliserte statsmakt er mykje av forklaringa til den stadig aukande og meir brutale valdsbruken blant narkotikakartella. Under PRI var kartella inkorporerte i den korporative statsstrukturen, og såleis underlagt ein viss grad av sosial kontroll. Den politiske liberaliseringa og den demokratiske pluraliseringa har forstyrra balansen som tidlegare eksisterte mellom staten og den organiserte kriminaliteten, og dei spelereglane som statlege aktørar så vel som organiserte kriminelle tidlegare forholdt seg til er vekke. Dette har verka destabiliserande på narkotikakartella, og for å overleve slåss mot kvarandre så vel som mot staten. Mangelen på spelereglar og klare haldepunkt gjer at dei stadig må overgå kvarandre i brutalitet og omfang av valdsbruk.