Interkommunalt samarbeid. : En komparativ studie av Lofoten og Midtre Namdal

Abstract

Temaet for oppgaven er interkommunalt samarbeid i Norge. Interkommunalt samarbeid er ikke noe nytt, at kommuner samhandler på ulike måter og med ulik formål, er en gammel og velkjent kjensgjerning. Interessen for interkommunalt samarbeid har også økt, både når det kommer til kommunenes tjenesteproduksjon, men også når det gjelder politiske spørsmål som omhandler kommunenes ”utenrikspolitikk”. Flere hevder også at interkommunalt samarbeid kan være et alternativ til sammenslåing. Det finnes likevel store variasjoner mellom hvor nært og formelt kommuner velger å gå inn i samarbeid. Kommunene i Midtre Namdal har valgt å organisere det interkommunale samarbeidet inn under en samkommune, mens samarbeidet i Lofoten bærer preg av en parallell struktur. Formålet med oppgaven har vært å finne forklaringer på hvorfor en har valgt å organisere samarbeidet så ulikt. Problemstillingen som har blitt lagt til grunn for oppgaven er: ”Hva kan forklare forskjeller i integrasjonsprosesser mellom de to regionene Lofoten og Midtre Namdal, når det kommer til interkommunalt samarbeid?”. Det teoretiske rammeverket som er blitt langt til grunn er å se på integrasjon gjennom det interorganisatoriske perspektivet, og representerer studiens avhengige variabel. For å finne mulige forklaringer har studien har tatt utgangspunkt i fire ulike perspektiver: det funksjonelle, public choice perspektivet, det institusjonelle og Kingdons Multiple Stream rammeverk. Disse representerer de uavhengige variablene. Dette er teorier som i hovedsak forklarer hvorfor samarbeid oppstår, men det er rimelig å anta at de også kan si noe om hvor nært og langt enkelte kommuner velger å inngå i samarbei. Studien er blitt lagt opp som en sammenliknende studie, basert på uformell intervjuing med ordførere og rådmenn i utvalgte kommuner. Gjennom systematisk sammenlikning av intervjumaterialet har jeg kommet frem til flere forhold som kan bidra til å forklare hvorfor integrasjonsprosessen har kommet lengre i Midtre Namdal. Like interesser og tilstedeværelsen av en sterk pådriver for samarbeid, kombinert med en kommunestruktur av 1 stor og 3små samt nærliggende distrikt som har testet ut utradisjonelle former for interkommunalt samarbeid, peker seg ut som sentrale forklaringer.