Abstract
Det har blitt hevdet at det konsosierte demokratiet har vært på tilbakegang i Nederland og Østerrike siden 60-tallet. I denne oppgaven analyseres denne endringen med Lijpharts demokratitypologi som utgangspunkt. De konsosierte landene er kjennetegnet ved en heterogen politisk kultur og en samarbeidende eliteatferd. Det blir funnet endringer i begge variablene både i Nederland og Østerrike. Ingen av landene kan regnes som konsosierte lenger. I dag passer de bedre inn i kategorien sentripetalt demokrati. Ved å se på endringene i den politiske kulturen og eliteatferden over tid, har det vært mulig å avdekke kausalmekanismene mellom disse to variablene. Mens endringene i den politiske kulturen i stor grad har påvirket eliteatferden direkte i Nederland, har denne påvirkningen nesten utelukkende vært indirekte i Østerrike. Her har framveksten av protestpartier (først og fremst FPÖ) påvirket de konsosierte ordningene. I en sammenlikning av landene peker jeg på partienes styrke innenfor subkulturene som en viktig årsak til denne forskjellen.