Abstract
Bo- og omsorgstilbudet for enslige mindreårige flyktninger (EM) er en viktig del av myndighetenes politikk overfor flyktninger. Bosetting av EM er frivillig for kommunene, og de kan selv velge hvordan de vil organisere arbeidet. Kommunene har stort spillerom i utformingen av arbeidet, og variasjonen mellom kommunene er stor.
Foreliggende studie sammenligner to kommuners ulike organisering av bo- og omsorgstilbudet, og dens påvirkning på ungdommenes tilpasning. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan påvirker bo- og omsorgstilbudet i to norske kommuner enslige mindreårige flyktningers tilpasningsprosess?
Jeg har valgt å sammenligne to kommuner med til dels samme uttalte målsetting med bosettingsarbeidet, men som har valgt svært ulike veier for å nå målene. På denne måten undersøker jeg hvordan organiseringen av sentrale faktorer i tilbudet påvirker ungdommenes tilpasning.