Økolandsbyers effekt på innbyggernes forbruksvaner, økologiske bevissthet og øvrige samfunnsengasjement. : En kvalitativ studie av Dyssekilde økolandsby

Abstract

Gjennom et case studie av økosamfunnet Dyssekilde undersøker jeg om-, og hvordan det å bo i et slikt samfunn kan påvirke innbyggernes forbruksvaner og tenkemåte i en mer bærekraftig retning, og hvorvidt dette manifesterer seg i et økt miljøengasjement i det øvrige samfunnet. Individuelle forbruksvaner og holdninger til miljø avhenger ofte av fysisk og sosial kontekst. Økolandsbyer har en konsentrasjon og kombinasjon av mange faktorer som til sammen gjør det lettere å leve og tenke på en mer miljøvennlig måte her enn andre steder. I Dyssekilde har de for eksempel en ressursbesparende fysisk kontekst og infrastruktur, de er delvis selvberget, og de har en tett sosial interaksjon både på det formelle og uformelle plan som muliggjør diskusjon og gjensidig påvirkning i et miljø hvor økologi og bærekraftighet er konstituerende verdier. Jeg vil hevde at det øvrige samfunnet kan hente mye lærdom og inspirasjon fra økolandsbyene og måten de er organisert på hvis man ønsker å legge til rette for at flere mennesker utenfor kan realisere sitt potensiale som miljøvennlige borgere. I likhet med mange andre økolandsbyer kan Dyssekilde foreløpig ikke sies å være en radikal aktør for samfunnsendring i den øvrige miljødebatten, og har mye urealisert potensiale på dette området. De har en pragmatisk tilnærming og arbeider hovedsakelig på grasrotnivå. En utfordring er å kunne knytte kontakter til-, og mobilisere et bredere lag av befolkningen, samt andre frivillige og politiske organisasjoner.