Abstract
Kan ideen om en amerikansk eksepsjonalisme hos medlemmer av Bush-administrasjonen forklare hvorfor et eksplisitt FN-mandat ikke ble oppfattet som nødvendig for bruk av militærmakt i Irak i 2003? Troen på USA som en eksepsjonell stat hevdes i mange analyser å påvirke beslutninger i amerikansk utenrikspolitikk, men sjelden påvises det hvordan denne ideen har hatt kausal betydning for et konkret utfall. I denne studien analyseres ett konkret utfall som Jonathan Monten hevder kan forstås som et resultat av eksepsjonalismens påvirkning.
Monten representerer nyklassisk realisme, og argumenterer for at Bush-administrasjonen ikke mente et FN-mandat var nødvendig for invasjonen i Irak fordi USA på grunn av edle hensikter og sin eksepsjonelle karakter ikke hadde behov for noen ytterligere legitimitet. Robert Kagan argumenterer imidlertid mer i tråd med den offensive realismens antagelser om internasjonalt samarbeid, og hevder USAs militære evner og interessevurderinger kan forklare Bush-administrasjonens syn på nødvendigheten av FN-mandat. Hvilken forklaring er det mest grunn til å tro på?
I denne studien utledes det tre hypoteser fra hver av de to konkurrerende forklaringene. Disse hypotesenes holdbarhet granskes i analysekapittelet ved å reise motforestillinger og diskutere belegget for de påstandene som legges til grunn i de to forklaringene. Jeg argumenterer til slutt for at denne analysens funn gir eksepsjonalismehypotesen bare begrenset empirisk støtte, og at typisk realistiske antagelser som frykt og egeninteresse i større grad synes å forklare hvorfor Bush-administrasjonen ikke mente et eksplisitt FN-mandat var nødvendig for invasjonen i Irak.