Abstract
Konflikthåndtering i Afrika har endret seg siden slutten på den Kalde Krigen. Afrikanere har i større grad blitt nødt til å sørge for egen sikkerhet. Parallelt med denne utviklingen har konflikthåndtering på kontinentet gått i retning av regionale tilnærminger. For å undersøke om afrikanske sikkerhetsaktører har kapasitet til å sørge for egen sikkerhet, har jeg derfor valgt å studere en slik regional tilnærming gjennom en studie av den vestafrikanske organisasjonen Economic Cooperation of West African States (ECOWAS).
Jeg argumenterer for at de mest sentrale sikkerhetsoppgavene i Vest-Afrika har sitt opphav i de vestafrikanske statene. Statene kan karakteriseres som neo-patrimoniale og med høy grad av transnasjonalisme. Sikkerhetsoppgavene har utspring fra disse faktorene.
ECOWAS har, ut fra min casestudie av Elfenbenskysten, utvist liten kapasitet til å løse sikkerhetsoppgavene som utspant seg i landet, før og etter utbruddet av borgerkrigen, perioden 2002-2007. Organisasjonen utviste samtidig en viss kapasitet. Denne kapasiteten har ECOWAS forsøkt å videreutvikle gjennom ECOWAS Conflict Prevention Framework, som ble utviklet i 2008. Herunder er spesielt den politiske kapasiteten vektlagt. Samtidig begrenser den manglende økonomiske kapasiteten organisasjonen.