Holdning til norsk EU-medlemskap : En analyse av strukturelle skillelinjers og ideologiske dimensjoners betydning for nordmenns holdning til norsk EU-medlemskap, fra folkeavstemningen i 1994 og frem til 2009.

Abstract

Oppgavens tema er nordmenns holdning til norsk EU-medlemskap fra tiden rundt folkeavstemningen i 1994 og frem til 2009. Tidligere forskning har vist at nordmenns holdningsmønster når det gjelder EF/EU-saken holdt seg relativt stabilt i tiden mellom de to folkeavstemningene i henholdsvis 1972 og 1994. Rokkan og Valens skillelinjemodell, samt Galtungs sentrum–periferimodell kan benyttes for å forklare motsetninger i norsk politikk, herunder holdning til norsk EU-medlemskap. Imidlertid hevder såkalt nypolitikkteori at det skjer en overgang fra politisk strid mellom grupper basert på klasse og statusforskjeller, til politisk konflikt mellom grupper med ulike grunnleggende verdier. I følge Aardal og Valen har ideologiske dimensjoner, som er dannet på bakgrunn av syn på ulike stridsspørsmål, blitt vesentlig for å forklare motsetninger i norsk politikk, mens betydningen av sosialstrukturelle motsetninger har blitt mindre.

Oppgavens problemstilling omhandler hvorvidt de strukturelle skillelinjene og de ideologiske dimensjonenes betydning for holdning til norsk EU-medlemskap har endret seg markant fra tiden rundt folkeavstemningen i 1994 og frem til 2009?

For å besvare problemstillingen er det utført bivariate tabellanalyser og multivariate regresjonsanalyser hvor tolv strukturelle skillelinjer og seks ideologiske dimensjoner inngår. Datamaterialet er Norsk Monitor-undersøkelser fra 1991 til og med 2009. Resultatene av analysene avdekket at det i stor grad eksisterte et tilsvarende mønster i tiden etter 1994, som det tidligere forskning hadde vist var tilstede i tiden rundt folkeavstemningene i 1972, og spesielt i 1994, men med unntak for to av variablene, hvis betydning for holdning til norsk EU-medlemskap hadde endret seg. Resultatene av den multivariate analysen viste at den ideologiske venstre-høyredimensjonen fikk en noe økt betydning i etterkant av folkeavstemningen i 1994. Den variabelen som imidlertid i størst grad hadde fått en endret betydning for holdning til norsk EU-medlemskap var alder. Tidligere hadde sammenhengen mellom alder og holdning til norsk EU-medlemskap vært uklar, mens resultatene av de bivariate analysene viste at det på 2000-tallet var en klar forskjell i aldersgruppenes holdning til norsk EU-medlemskap. Yngre var i større grad negative til norsk EU-medlemskap enn middelaldrende og eldre, og disse resultatene ble bekreftet i den multivariate analysen for 2007/2009, som avdekket at de yngste var klart mer negative i sin holdning til EU-medlemskap enn middelaldrende, som igjen var mer negative enn eldre, når det ble kontrollert for de øvrige strukturelle skillelinjene og de verdibaserte ideologiske dimensjonene.