Høyre om? : - Om endringer i Høyre som følge av valgnederlaget i 2005

Abstract

I 2005 gikk Høyre på et historisk valgnederlag. Denne oppgaven handler om hvorvidt partiet har endret seg som følge av katastrofevalget i 2005, og hva som har vært drivkreftene og barrierene for disse endringene. I tiden etter valget i 2005 ble etter hvert den rådende fortolkningen innad i Høyre at partiet hadde tapt valget fordi de framsto som et kynisk kalkulatorparti som ville ”spare velgerne til fant”. Partiet har som følge av valgnederlaget i 2005 ønsket å favne bredere og satset på flere politiske tema som venstresiden tradisjonelt har hatt sakseierskap til. Høyre har gjennomført flere tiltak for å bli en sterkere medlemsorganisasjon, og har som følge av valgnederlaget i 2005 prioritert et kampanjearbeid ledet fra Høyres hovedkontor og satset på økt grad av involvering av partiorganisasjonen i arbeid med politikkutvikling. Partiet har også utviklet et nytt medlemsblad for alle partimedlemmene. Det har ikke skjedd strukturelle endringer i partiorganisasjonen og nye organisatoriske tiltak representerer derfor ikke fundamentale endringer av partiet. Det skyldes blant annet at Høyre er en veletablert partiorganisasjon som i stor grad styres av normer og stiavhengighet knyttet til organisering som er vanskelig å bryte ut av. Endring i politisk strategi som følge av valgnederlaget i 2005 bærer imidlertid preg av å være en endring hvor Høyre brøt med tidligere normer i partiet, ved at Høyre i 2008 åpnet for et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Beslutningen kan sees i sammenheng med ønsket om å inngå i et troverdig regjeringsalternativ, og viser hvordan valgsjokket i Høyre førte til at de brøt med tidligere oppfatninger i partiet om hvilke partier de kunne samarbeide med i regjering. Høyre sitt endringsmønster etter valgnederlaget har fellestrekk med lignende situasjoner hos andre politiske partier. Mens de norske partiene på tross av flere valgnederlag har bevart sin organisasjonsstruktur de siste førti årene, ser vi andre eksempler på at partier har endret sin oppfatning i spørsmål knyttet til regjeringskoalisjon i etterkant av store valgnederlag. Arbeiderpartiet (Ap) henvendte seg til Sosialistiske Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) for å drøfte et potensielt regjeringssamarbeid først etter det katastrofale valget i 2001. På samme måte åpnet de sosialdemokratiske partiene i både Danmark og Sverige opp for regjeringssamarbeid med andre partier først etter dramatiske fall i velgermassen. For å kunne konkludere ytterligere trengs det videre forskningsinnsats på feltet.