Abstract
"BEDRIFTSDEMOKRATI" I GRUNNSKOLEN?
Etter at arbeidstakerne i privat sektor etterhvert oppnådde større medbestemmelse på arbeidsplassen ble det en målsetning for myndighetene å overføre prinsipper som var innarbeidet i privat sektor til offentlig sektor. Dette har også gjort seg gjeldende i utdanningssektoren. Gjennom revideringer og innføring av nye lover, planer, forskrifter og avtaler har lærerne i grunnskolen endret på sine påvirkningsmuligheter i de saker som de kan være med på å avgjøre på den enkelte skole.
Oppgaven har en todelt problemstilling. For det første har jeg ønsket å foreta en normativ evaluering av de påvirkningsmuligheter lærerne blir gitt i styrings-dokumentene for grunnskolen. Denne evalueringen strekker seg fra 1969-1987. For det andre har jeg ønsket å komme med noen antagelser om fremtidens påvirkningsmuligheter for lærerne i grunnskolen ut fra skolepolitiske signaler og den forsøksvirksomhet som har vært drevet.
Ved hjelp av en innholdsanalyse av det empiriske materialet har jeg kartlagt de endringer i lover, planer og avtaler som har hatt betydning for lærernes påvirkningsmuligheter. Samme metode er brukt for å få oversikt over fremtidens påvirkningsmuligheter for lærerne i grunnskolen.
For å foreta en politisk evaluering av det empiriske materialet har jeg benyttet meg av to "modeller" for demokratisk utvikling i et samfunn eller organisasjon. Carl Cohen har redegjort for at deltagelsen i et samfunn kan måles ved hjelp av tre dimensjoner; bredde, dybde og omfang. Paul Bernstein har funnet frem til seks minimumskriterier som må være tilstede i en demokratisk organisasjon. Disse normative modellene danner utgangspunktet for evalueringen i oppgaven.
Fra 1969-1987 viser evalueringen at lærerne har fått økt sine påvirknings-muligheter, men det finnes restriksjoner i styringsdokumentene som begrenser lærernes beslutningsmyndighet.
Lærerne har oppnådd størst påvirkningsmuligheter i forhold som angår deres egen arbeidssituasjon. Det har skjedd en kontinuerlig utvikling av deltagelsen i det samarbeid, planlegging, tilrettelegging, formidling og videreutviklingen av det lærestoff som lærerne skal formidle til elevene. I tillegg får lærerne større påvirkningsmuligheter med hensyn til sikkerhet, helse og velferd ved innføringen av Arbeidsmiljøloven.
Når det gjelder skolefaglige spørsmål som angår de kunnskaper som lærerne skal formidle til elevene, må lærerne holde seg til de rammer som blir gitt i Grunnskoleloven og Mønsterplanen. Hvis det innvilges avvik fra disse bestemmelsene skal dette godkjennes av overordnede skolemyndigheter. Lærernes påvirkningsmuligheter blir også begrenset siden lærerne ikke har beslutningsmyndighet i de råd og utvalg hvor de er representert. På denne måten blir enhetsskolen opprettholdt, og staten og kommunen opprettholder styringen og kontrollen i grunnskolen.
En videre desentralisering av grunnskolen vil jeg anta får konsekvenser for demokratiseringsprosessen for lærerne i grunnskolen. Jeg er kommet frem til at det kan oppstå forskjeller i lærerens påvirkningsmuligheter mellom kommuner og mellom skoler i samme kommune. Årsakene til dette er blant annet at kommunene selv kan velge om de vil innføre driftstyrte skoler eller ikke. Det kan også tenkes at lærernes påvirkningsmuligheter blir påvirket av hvor godt kommuner mestrer innføringen av målstyring, virksomhetsplanlegging og det lokale utviklingsarbeidet. Kommunens økonomi, rektors kunnskaper og holdning og foreldrenes ønske om å delta ser ut til å få betydning for lærernes påvirkningsmuligheter i fremtidens grunnskole. På denne måten kan videreføringen av demokratiseringsprosessen i fremtiden bli mer avhengig av de lokale forhold på den enkelte kommune og den enkelte skole.