Abstract
REKRUTTERING AV KVINNER TIL DET VALGTE LEDERSKAP - EN STUDIE AV YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND.
Utgangspunktet for oppgaven vår å studere om kvinner og menn hadde like muligheter i arbeids- og organisasjonslivet. I oppgaven er temaet begrenset til en studie av kvinners muligheter i fagorganisasjoner, nærmere bestemt Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. I denne organisasjonen er kvinner underrepresentert i sentrale verv, tiltross for at det er en sentral målsetning prinsipielt, at kvinner skal inneha like muligheter til verv som menn.
Vi ønsket å analysere organisasjonenes formelle representasjonsstruktur for å si noe om skjevrekrutteringen til det valgte lederskap. Vi antok at organisasjonens formelle representasjonsstruktur, uttrykt gjennom representasjonsregler i vedteksform, forklarte skjevrekrutteringen som skjer. Men vi forventet og at kulturelle forhold i organisasjonen, definert som normer, verdier og holdninger, var ytterligere barrierer for kvinners deltakelse i det valgte lederskap.
Et rasjonelt og et naturlig perspektiv var det overordnede teoretiske utgangspunkt for analysen. Utfra et rasjonelt perspektiv forventet vi en sammenheng mellom formelle normativ struktur og faktisk adferd i organisasjonen. Vi forventet og at utfra å betrakte organisasjoner som naturlige systemer var uformelle strukturer med på å forsterke skjevrekrutteringsmønsteret.
Den empiriske delen presenterte vedtekter som var grunnlaget for representasjon i de ulike forbund i YS. Vi presenterte og en oversikt over den faktiske kjønnsmessige fordelingen av verv på sentralt nivå, for å vise effekten av dagens representasjons-struktur. I tillegg presenterte vi ulike intervjusitat som skulle være med på å belyse kulturelle forhold i organisasjonen som rekrutteringsprosessene skjedde under.
Ved å betrakte organisasjonen utfra et rasjonelt perspektiv fant vi ut følgende; i hovedsak er styres rekrutteringsprosesser av to formelle representasjonsprinsipp, geografi og størrelse. Kravet om representasjon etter størrelse ivaretar ikke demografiske egenskaper i medlemsmassen. Representasjonsreglene stiller ingen krav til den kjønnsmessige sammensetningen av lederskapet. Manglende iverksetting av sentrale likestillingspolitiske målsetninger må forståes utfra organisatoriske handlingsbetingelser i YS. Vi mener at dette er forhold som er med på å kaste lys over kvinners manglende representasjon på sentralt nivå i YS.
Videre antok vi at uformelle strukturer, definert som kulturelle forhold, forsterker eksisterende rekrutteringsmønster. Dette er i hovedsak forhold som ikke er formelt regulert. Vi fant ut at organisasjonen vektlegger individuelle egenskaper ved representantene som krav om en bestemt kompetansebakgrunn. Dette kravet gjør at kvinner ikke har like store rekrutteringsmuligheter som menn. Vi fant videre ut at vervfordelingen i YS ikke nødvendigvis var et resultat av generelle maktforskjeller mellom menn og kvinner, men mer et resultat av at kvinner tilhører minoriteten i organisasjonen. Likeledes så vi at nettverk må tillegges betydning i rekrutterings-prosessen, og at kvinner ikke deltar i disse. Dette er med på å redusere deres valgmuligheter.
Som hovedkonklusjon sa vi at YS må vedtektsfeste krav til en bestemt kjønnsmessig sammensetning. Dette vil minske effekten av uformelle rekrutteringsprosesser. Organisasjonens struktur tilsier at et initiativ til dette må komme fra forbundene.