Abstract
I det en innvandrer søker overgang til nytt statsborgerskap omtales det som naturalisering, det vil si et skifte av statsborgerskap til et annet enn det opprinnelige (Henriksen 2007: 26). De siste årene har imidlertid flere stater foretatt evalueringer av sine lovgivninger om statsborgerskap, noe som har åpnet for endringer i dagens naturaliseringspraksis. På den ene side er det en tendens til liberalisering, deriblant gjennom å tillate dobbelt statsborgerskap. På den andre siden har andre land skjerpet kravene ved å innføre statsborgerskapstester. Innføring av ny statsborgerlov i Norge i 2005 var en mellomposisjon mellom disse.
Formålet med denne oppgaven var å undersøke naturalisering i Norge ved å se på ulike innvandrergruppers overgang til norsk statsborgerskap. Første del er en kartlegging av seks innvandrergrupper med ulik landbakgrunn og deres tilbøyelighet til å naturalisere i en periode før og etter den nye statsborgerloven trådte i kraft i 2006. Kartleggingen viser stor variasjon mellom de ulike gruppenes vilje til å bli norske statsborgere, hvorav innvandringsgrunn og landbakgrunn er sentrale forklaringsfaktorer. Med innføring av en ny og skjerpet statsborgerlov var det ventet en nedgang i gruppenes naturaliseringer. Motsatt viser kartleggingen til en gradvis økning for gruppene. Hvorvidt lovendringen har hatt en innvirkning er imidlertid noe tvetydig, og det kan se ut til å ha skjedd en nedgang for enkelte av gruppene.
Andre del søker å forklare disse variasjonene med utgangspunkt i Hammars skjematiske forklaringsoversikt. Årsaker til naturalisering er sammensatte, men er preget av både myndighetens vilkår for å naturalisere og innvandrernes ulike utgangspunkt for oppfatte disse. Forskjellige innvandrergrupper tilegner dermed norsk statsborgerskap ulik verdi noe som påvirker deres beslutning om å bli norske statsborgere. Tilbøyelighet til å naturalisere kan derfor forklares ut fra en avveiing av hvilke fordeler og ulemper en naturalisering vil innebære, men vil også være preget av den sosiale kontekst.