Ozonlaget som politisk problem : en forhandlingsprosess

Abstract

OZONLAGET SOM POLITISK PROBLEM - EN FORHANDLINGSPROSESS Oppgaven analyserer ozonforhandlingene 1974-1987. Analysemodellen har som utgangspunkt et begrepsapparat utviklet av Arild Underdal i "Negotiating effective solutions: The art and science of political engineering" (1990). Med utgangspunkt i denne modellen tar oppgaven opp spørsmål om problemdefinisjon, problemstruktur, makt, institusjonelle forhold, og forhandlingsatferd. Det legges særlig vekt på politiske entrepenørers rolle i dette. Problemstruktur Analysen viste at et inkongruensproblem mellom enkelte aktører bidro til problemet. Stor KFK-produksjon og store KFK-utslipp, økonomiske fordeler av denne produksjonen, samtidig som de ikke hadde kostnader i form av en opinion som var negativ til utslippene, ga ikke incentiver til å løse problemet. Det at beslutningstakerne i disse landene i tillegg i praksis så bort fra de kostnader fortsatte utslipp i seg selv ville medføre, bidro til å forsterke dette bildet. Dette var i perioden jeg har analysert tilfellet for viktige produsentland som Storbritannia, Frankrike og Japan. Det inkongruensproblemet jeg her har beskrevet, var hovedsaklig et ekstern effekt-problem, men også et konkurranseproblem. Problemdefinisjon Kunnskapselementet hadde overordentlig stor betydning i ozonforhandlingene i forhold til mange andre internasjonale forhandlinger. Det mest slående eksempelet på at ny kunnskap forandret problemdefinisjonen, var oppdagelsen av ozonhullet i Antarktis. Analysen har også avdekket at et kostnadseffektivitetsproblem lenge besto i at forskning og utredning var dårlig koordinert. Med denne type problem er enklere å rette opp enn inkongruensproblemer. Institusjonelle faktorer Blant de internasjonale organisasjonene, hadde UNEP klart størst betydning. Organisasjonen spilte en uavhengig rolle og hadde en integritet som f.eks. gjorde det mulig å legge forholdene til rette for uformelle forhandlingsfora og la disse få direkte innflytelse på forhandlingenes utfall. Makt Maktforholdene var underliggende strukturer som virket nært sammen med problemstrukturen, blant annet ved å forsterke inkongruenseffektene. En forutsetning for at maktstrukturene skulle ha noen innflytelse, var imidlertid at problemdefinisjonen aktiviserte dem. Forhandlingsatferd Et viktig funn var at UNEPs leder, Mustafa Tolba, gjennom sin innsats gjennom hele ozonforhandlingenes historie knapt overgås av noen. Sin dyktighet med hensyn til direkte forhandlingsatferd viste han imidlertid særlig under Montrealforhandlingenes sluttfase, som faller utenfor denne analysen.