Abstract
EUROPEISK INTEGRASJON: DET EUROPEISKE ENERGICHARTER OG ENERGIPOLITISKE PERSPEKTIVER
Tematisk fokuserer oppgaven på den energipolitiske integrasjonsprosess i Europa, med vekt på arbeidet med Det europeiske energicharter (EECH). Oppgaven tar utgangspunkt i EFs tiltak for å integrere energi energispørsmål formelt og institusjonelt. Det har særlig blitt lagt vekt på målet om å fullføre arbeidet med det indre energimarked (IEM) for gass. Det har blitt forsøkt å vise hvordan den energipolitiske prosess i EF "spiller over" til arbeidet med å etablere et mer geografisk omfattende europeisk energicharter. Formålet er å analysere arbeidet med EECH for dermed å kunne si noe om perspektivene for europeisk energipolitikk.
Oppgaven har to problemstillinger:
1) Blir reglene for Det indre energimarked i EF gjeldende for chartermedlemmene, og hva kan i så fall forklare en slik utvikling?
2) Hvem har lagt premissene og vært de sentrale aktørene i prosessen med å etablere Det europeiske energicharter?
Problemstillingene gir et grunnlag for å antyde noe om de perspektiver EECH åpner for europeisk energipolitikk.
Nyfunksjonalismen har vært en overordnende teoretisk forståelsesramme for å analysere den sektorintegrasjonsprosess som EECH representerer innenfor europeisk integrasjon.
Oppgaven baserer seg på historisk-kildekritisk metode.
Sentrale konklusjoner
EF-medlemmene Tyskland, Frankrike og Storbritannia, har vært dominerende aktører i charterprosessen ut fra interessen av stabile energileveranser. Disse landene ved sin bruk av Kommisjonen la premissene for hvem som skulle delta i forhandlingene. Det viser seg at i tillegg til fokuseringen pa stabile energileveranser, så må charterprosessen i høy grad også sees på som et bidrag til å styrke reform-prosessen i Russland. Det å støtte reformprosessen i Øst-Europa vil være med på å sikre stabile gassleveranser fra Russland.
Kommisjonen i EF har vært et viktig instrument for EF-landene, som følge av sitt betydelige initierende mandat i charterprosessens og arbeid med utkast til charteravtale og traktat. Kommisjonen har dermed vært et instrument for å ivareta EF-landenes interesser.
Det viser seg at integrasjonsprosessen i stor grad kan forklares med ønsket "spillover" fra arbeide med IEM til EECH og at reglene for IEM i stor grad vil bli gjeldende for chartersignatarene. En kan si at EECH vil kunne være et integrativt bidrag for å endre det politiske system i retning av et all-europeisk energipolitisk fellesskap. Charteret vil også kunne tenkes å ha et "spillover"-potensiale i retning politisk integrasjon på all-europeisk plan også for andre sektorer enn energi.
USA ønsker å kunne ta del i utformingen og reorganiseringen av det politiske system i Øst-Europa og ser på charterprosessen som et viktig bidrag for å støtte reformprosessen. Charteret vil være et viktig bidrag for å videreføre arbeidet for stabilitet og sikkerhet i Europa og globalt.
Dersom EECH skal bli juridisk forpliktende må regelverket være i samsvar med GATT. Dessuten må det utarbeides et regelverk som skal gi garantier for investeringer i Øst-Europa.