Abstract
Tema for denne oppgaven er betydningen av den politiske og administrative organiseringen i EU for utenriks- og sikkerhetspolitiske prosesser i samme institusjon, EU. Med utgangspunkt i to teoretiske perspektiver, liberal intergovernmentalisme og organisasjonsteori, har jeg analysert Kommisjonens og Rådets tilnærming til Israel-Palestina-konflikten i perioden 2001-2009. De to perspektivene har fungert som komplementære synsvinkler og kastet lys over ulike aspekter ved utenriks- og sikkerhetspolitiske prosesser. I analysen viser jeg, med utgangspunkt i et liberalt intergovernmentalt perspektiv, hvordan de lange linjene i politikken overfor partene i konflikten bestemmes fra Rådets side. Det organisasjonsteoretiske perspektivet gir meg muligheten til å ”pakke opp” den institusjonelle arkitekturen i Kommisjonen og Rådet. På den måten vises det i analysen at Kommisjonen har muligheten til å forme og sette politisk fokus i policyprosessene og at Kommisjonen har en rolle der den definerer hvordan Rådets politiske visjoner skal se ut i praksis. Utover dette kan det se ut til at Kommisjonen har ført en aktiv utenrikspolitisk rolle overfor fredsprosessen mellom partene i konflikten.