The Logic of Restraint : China's Nuclear Policies in an Era of Reform

Abstract

Kinas kjernevåpenpolitikk har gjennomgått store endringer etter at omfattende økonomiske reformer ble innført på slutten av 1970-tallet. Kinesiske ledere var tidligere sterkt kritiske til internasjonalt våpenkontroll- og ikke-spredningsarbeid, men nå deltar landet aktivt i slike prosesser. I tillegg har Kina sterkt begrenset moderniseringen av sin atomstyrke. På 1980-tallet ble størrelsen på landets atomvåpenarsenal halvert, og atomstyrkenes budsjetter ble drastisk kuttet.

Denne oppgaven analyser årsakene bak denne utviklingen. Oppgaven tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk utviklet av Etel Solingen, der det grunnleggende premisset er at “internasjonaliserende” regimer som baserer sin legitimitet på økonomisk vekst, og ønsker integrasjon i den globale økonomien, i liten grad søker å utvikle atomvåpen. Selv om Kina allerede er en kjernevåpenstat, argumenteres det i oppgaven for at dette rammeverket kan være velegnet for å forklare også Kinas bevegelse i retning av en mer tilbakeholden og samarbeidsvillig kjernevåpenpolitikk.

Oppgaven tar for seg tre caser: Utviklingen av Kinas kjernevåpenstyrke siden slutten av 1970-tallet, beslutningen om å slutte seg til ikke-spredningsavtalen (NPT) i 1992 og beslutningen om å signere prøvestansavtalen (CTBT) i 1996. I alle disse casene finner oppgaven empirisk støtte for hypotesen om at Kinas ønske om økonomisk vekst og integrasjon i den globale økonomien har hatt sterk påvirkning på landets kjernevåpenpolitikk. Behovet for å opprettholde et godt internasjonalt image og et godt forhold til viktige handelspartnere, var de viktigste årsakene til at Kina sluttet seg til NPT og gikk med på å signere CTBT. I tillegg var Kinas synkende fokus på kjernevåpen på 1980-tallet også relatert til denne utviklingen: Kuttene i kjernevåpenbudsjettene skyldtes behovet for å begrense militære utgifter slik at flere midler kunne brukes til oppbyggingen av landets økonomi.

Since the launch of economic reforms in the late 1970s, China's nuclear policies have undergone significant change. From being adamantly opposed to and strongly suspicius about the motives for international arms control and nonproliferation initiatives, China has become an active participant in many such efforts. In addition, at odds with the predictions of many outside analysts, China's nuclear modernization efforts have remained remarkably restrained. In fact, during the 1980s, there was a strong de-emphasis of nuclear weapons. The total number of deployed weapons decreased significantly, and the budgets of the strategic programs were subject to major cuts.

Building on a theoretical framework developed by Etel Solingen, this thesis seeks to understand the rationale underlying China's willingness to lead a restrained nuclear policy. Solingen’s basic suggestion is that economic orientations and domestic political configurations matter when explaining nuclear policies. “Internationalizing” regimes, which derive their legitimacy from economic growth and seek integration into the global economy, are posited as being much less likely to seek to develop nuclear weapons than inward-oriented ones. This thesis seeks to explore whether Solingen's framework is relevant also for explaining the choices of a nuclear weapons state like China.

The thesis focuses on three cases, namely the development of China's force structure since the late 1970s, the decision to join the Nonproliferation Treaty (NPT) in 1992, and the decision to sign the Comprehensive Test-Ban Treaty (CTBT) in 1996. It finds support for the hypothesis that pursuit for integration into the global economy affected China's nuclear preferences. China's decicions to join the NPT and sign the CTBT were driven by concerns for its international image and prioritization of sound relations with key trading partners. The de-emphasis of the strategic programs during the 1980s was also related to the same broad rationale, as China sought to control its military expenditures and to direct funds towards the civilian sector.