Innvandrere og organisering : Politisk representasjon av denizens i Norge

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan denizens i Norge blir representert politisk av innvandrerorganisasjoner. Denizens kan beskrives som innvandrere som ikke har norsk statsborgerskap, men som har lovlig opphold i Norge. De har dermed ikke lov til å stemme ved nasjonale valg og er avhengig av alternative kanaler for politisk representasjon. Jeg har derfor undersøkt i hvilken grad denizens blir representert politisk gjennom sine egne organisasjoner. For å besvare denne problemstillingen har jeg kartlagt organisasjonene til de største nasjonale gruppene denizens i Norge, samt fellesorganisasjoner for denizens av ulike nasjonaliteter. Videre har jeg intervjuet representanter for seks av disse organisasjonene om hvordan og i hvilken grad deres organisasjon bedriver politisk representasjon av denizens.

Mine undersøkelser indikerer at i den grad denizens organiserer seg i innvandrerorganisasjoner, organiserer de seg sammen med andre innvandrere, uavhengig av norsk eller utenlandsk statsborgerskap. Mulighetene for politisk representasjon er heller ikke like for alle grupper denizens. Likevel er innvandrerorganisasjonene tilsynelatende ikke spesielt opptatt av representasjon av denizens som noe som er adskilt fra representasjon av innvandrersaker generelt. Denne tilstanden forsøker jeg i siste del av oppgaven å problematisere gjennom liberal demokratiteori og Nancy Frasers tanker om rettferdighet.

The theme of this thesis is how denizens in Norway are being represented politically by immigrant organizations. Denizens are defined as immigrants without Norwegian citizenships, but with legal residence in Norway. Thusly they are barred from participating in national elections, and are dependent on alternative means of political representation. I have therefore focused on finding out how denizens are being represented politically by their own organizations. To try to answer this, I’ve mapped the organizations of the largest groups of denizens in Norway, as well as organizations for denizens of different nationalities. I’ve also interviewed representatives from six of these organizations about how- and to what extent their organizations are involved in political representation of denizens.

My research indicates that to the extent that denizens organize in immigrant organizations, they organize together with other immigrants, regardless of their citizenship status. The possibilities for access to political representation are not equal to al denizens. Still immigrant organizations are not generally concerned with political representation of denizens as opposed to- or separate from political representation of immigrants in general. In the last part of the thesis I’ve tried to understand this situation through liberal democratic theory and Nancy Fraser’s concept of justice.