Abstract
Hvorfor forekommer et regjeringssamarbeid mellom sosialdemokrater og konservative i Tyskland, mens det ikke har vært aktuelt i Norge? Partiene det gjelder er SPD og CDU/CSU i Tyskland, samt Arbeiderpartiet og Høyre i Norge. Oppgaven er en komparativ analyse av politiske forhold i de to landene i perioden 1945 til 2009.
For å belyse temaet vil alle kilder til påvirkning på partienes strategiske opptreden, i forkant og etterkant av et valg, benyttes. Disse kildene grupperes i koalisjonsteoretiske perspektiver, avstand i politiske prioriteringer, samt formelle og uformelle forhold i et lands politiske system.
Hovedfunnene i oppgaven viser at de formelle politiske institusjonene, som regjeringsinnsettelsespraksis og partisystemets sammensetning, er de viktigste forklaringene på hvorfor regjeringssamarbeid mellom sosialdemokrater og konservative er ansett som et alternativ i Tyskland, men ikke i Norge.
Uformelle forhold, som utgjør den historiske konteksten i norsk og tysk politikk, kan også i noen grad forklare forskjeller i mønstre for regjeringsdannelser.
Derimot har tradisjonelle koalisjonsteoretiske perspektiver, som angir hva som er rasjonelt for partiene å gjøre, lav forklaringsverdi, spesielt for norske partier.
Heller ikke den politiske avstanden mellom de to partiene i hvert av landene av partiprogram har noen spesiell betydning for samarbeidspotensialet. Disse funnene blir bekreftet både gjennom kvantitativ analyse og tekstanalyse av partiprogram.