En studie av forsøket med en miljø- og naturressursplan i MIK kommunene 1987- : studie av forsøket med en miljø- og naturressursplan i MIK kommunene 1987-

Abstract

EN STUDIE AV FORSØKET MED EN MILJØ- OG NATURRESSURSPLAN I MIK KOMMUNER 1987. I et brev av 28.07.87 fra Miljøverndepartementet og Norske Kommuners Sentralforbund (KS) ble det gitt en offisiell invitasjon til å delta i prosjektet " Miljøvern i kommuner" (MIK). Dette er et omfattende utviklingsprogram for å styrke kommunalt miljøvernarbeid og omfatter blant annet forsøk med miljøvernplanlegging. I denne oppgaven ser jeg først på hvordan dette planforsøket er mottatt i MIK kommunene og så hvordan denne planen ligger til grunn for to kommuners miljøverntiltak. Med hensyn til hvordan gjennomføringen av selve planutarbeidelsen har gått ser jeg om miljøvernorganiseringen og miljøvernkonsulentens funksjon har noen effekt. Likedant om kommunestørrelsen og representasjon av grønne partier i de kommunale politiske organ påvirker ferdigstillelsen av en slik plan. I andre analysedel som tar for seg bruk av miljøvernplanen i to kommuner ser jeg på om miljøvernorganiseringen, økonomiske ressurser og statlig miljøpolitikk har innvirkning på typen kommunale miljøverntiltak. Ligger kommunens miljøvernplan til grunn for tiltak eller styrer staten gjennom ulike virkemidler hvilke typer tiltak som gjennomføres. Planstatus for MIK kommunene i 1990 viser en liten overvekt av kommuner som ikke har utarbeidet en plan. De tre uavhengige variablene som jeg mener kan forklare fremdrift i planarbeidet har ulik betydning. Mht. organisering av miljøvernet ser det ut for at politiske løsningene som et tverrsektoriellt utvalg og formannskapet kan være noe heldigere enn andre mht. planfremdriften. Angående administrativ organisering gav min analyse utslag for at miljøvern under rådmannsstaben og eget hovedutvalg kan fungere best mht. miljøvernplan utarbeidelsen. Hvis miljøvernkonsulenten er en pådriver og pedagog for miljøvernarbeidet er dette heldig for planutarbeidelsen. Når det gjelder kommunestørrelsen gir dette ikke et entydig mønster. Mellomgruppen skiller seg ut og dette kan ikke gis noen logisk forklaring. Mht. miljøvennlige partier viser materialet at jo høyere sosialistisk representasjon det er i kommunestyre, jo mindre antall ferdige miljøplaner eksisterer. Av de tre partiene V, SV og DNA er V og SV mindre planorientert og mer handlingsorientert enn DNA. Når det gjelder forklaring til gjennomføring av miljøverntiltak i andre analysedel viser materialet at vel så viktig som effekter av de ulike organiseringsmodeller er at det finnes en åpen kommunikasjon mellom de ulike organ i kommuneorganisasjonen og at rådmannen viser prioritering av miljøvernet. Om de økonomiske forholdene er det klart en fordel at kommunene har en egen miljøvernpost på budsjettet. Om ikke disse midlene kan dekke hele finansieringen av tiltak fungerer de som egenkapital ved lån og tildelingssøknader. Staten styrer miljøvernet gjennom ulike virkemidler. Ved rettslige påbud kontrollerer de særlig forurensningssektoren men i mindre grad den grønne sektor. Denne styres derimot gjennom finansielle og verdimessige virkemidler.