I møte med den Russiske bjørn: Spille død eller løpe? : En undersøkelse av Georgias politiske mål og handlingsrom i lys av internasjonale rammebetingelser 1995/96-2008

Abstract

Denne studien tar for seg Georgias utenrikspolitikk fra 1995/96 og frem til og med krigen sommeren 2008, og ser på hvordan landets ledere har forsøkt å nå sine mål om å konsolidere dets indre suverenitet og ytre selvstendighet. I løpet av perioden styres landet av to forskjellige presidenter som begge må forholde seg til et Russland som ikke ønsker at Georgia skal utvikle seg til å bli hva det ser som en amerikansk proxy. For å hindre Georgia i å manøvrere fritt i den internasjonale politikken, benyttet Russland landets suksesjonsproblemer fra begynnelsen av 90-tallet, Sør-Ossetia og Abkhasia. Russland hadde en sentral rolle som fredsbevarer i ettertid, og sikret på denne måten et militært og politisk brohode i Georgia. Studien benytter strukturell realisme og sentrum-periferi modellen for å forklare hvordan Georgias politiske handlingsrom blir begrenset og utvidet av Russland, USA og EU. Studien ser Georgias handlingsrom som et resultat av landets rammebetingelser i den internasjonale politikken, hvor de to presidentene Eduard Sjevardnadse og Mikheil Saakasjvili måtte benytte endringer i rammebetingelsene, ”windows og opportunities”, for å være i stand til å fremme landets interesser. Ved å inngå i strategiske samarbeid med vestlige aktører, kunne Georgia forskyve den regionale maktbalansen i Kaukasus og dermed utvide sitt handlingsrom vis-à-vis Russland. For å sikre slik støtte, måtte Georgia appellere til vestlige aktørers strategiske behov, noe presidentene klarte med vekslende hell. Studien ser Brzezinskis strategi for å fremme multipolaritet i SUS, Krigen mot terror, og Bush-administrasjonens mål om demokratispredning som de viktigste ”windows of opportunities” i studiens tidsperiode. Studien viser hvordan Georgias ledere må forholde seg til en kontinuerlig russisk strategi hvor fredsbevaring blir benyttet som et pressmiddel. Sjevardnadse blir nødt til å akseptere vidstrakt korrupsjon og føre en ikkekonfronterende linje mot Russland, mens Saakasjvili ved Vestlig hjelp hadde en sterkere sentralmakt som kunne benyttes til å forfølge landets politiske mål. Studien viser også hvordan Georgia i større og større grad blir avhengig av amerikansk hjelp, noe som sementerer landets kurs mot vest, noe som fører til ytterligere russisk press.