Hvordan ny kunnskap om katastrofene påvirker internasjonalkatastrofehjelp og assistanse i Den Internasjonale Føderasjonen av Røde Kors og Røde halvmåneforeninger

Abstract

HVORDAN NY KUNNSKAP OM KATASTROFENE PÅVIRKE INTERNASJONAL KATASTROFEHJELP OG ASSISTANSE I DEN INTERNASJONALE FØDERASJONEN AV RØDE KORS OG RØDE HALVMÅNEFORENINGER Kort om innholdet og problematikken i oppgaven. Undersøkelsesenheten i oppgaven er Den Internasjonale Føderasjon av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger. Utgangspunktet for problemstillingen er at katastrofefrekvensen i verden har vært økende de siste 20 år, og årsakssammenhengene synes å bli stadig mer kompliserte og sammensatte. Oppgavens problemstilling dreier seg om i hvilken grad denne nye kunnskapen om katastrofene har ført til en større grad av langsiktige virkemidler i Den Internasjonale Føderasjonen fra slutten av 60-tallet og fram til idag. Endring i tilnærming til katastrofehjelp blir dermed oppgavens avhengige variabel, og ny kunnskap blir den viktigste uavhengige variabelen. Internasjonale organisasjoner er konglomerater av aktører som skal samarbeide for å løse kollektive problemer. På grunn organisasjonenens komplekse strukturer er det forskjellige oppfatninger om hvilke muligheter kunnskap kan ha som den bevegende faktor for endring. Det kan være mulig at variabler i organisasjonenes institusjonelle struktur og/eller omgivelser kan ha så stor effekt på organisasjonens policy og implementering at effekten av kunnskap blir minimal. Med dette utgangspunktet presenterer jeg to konkurrerende hypoteser som jeg skal drøfte i oppgaven. H0: Føderasjonens tilnærming til katastrofehjelp vil være bestemt av ny kunnskap om katastrofer. H1: Føderasjonens tilnærming til katastrofehjelp vil være bestemt av organisasjonsstruktur og/eller omgivelser. Jeg har delt inn oppgaven inn i tre deler: I den første delen redegjør jeg for Føderasjonen og dens plass i Røde Kors bevegelsen. Her vil jeg også presentere et teoretisk rammeverk. De teoretiske bidragene jeg bruker er Ernst B. Haas bok fra 1990, "When knowledge is power", og Cox og Jacobsons bok fra 1974, "The analysis of influence" fra 1974. I den andre delen av oppgaven drøfter jeg i hvilken grad ny kunnskap har ført til endring av Føderasjonens tilnærming til katastrofehjelp siden slutten av 60-tallet. For å vurdere i hvilken grad kunnskapen har innflytelse, ser jeg på i hvilken grad ny kunnskap influerer ulike beslutningstyper i Føderasjonen. I hvilke grad har kunnskapen påvirket de programmatiske beslutningene? De programmatiske beslutningene utgjør selve policy-utformingen i Føderasjonen. I hvilken grad har den nye kunnskapen påvirket de operasjonelle beslutningene i Føderasjonen? De operasjonelle beslutningene utgjør selve implementeringen av katastrofehjelpen. Det viser seg at det er ulike aktører som influerer beslutnings-prosessen ved de ulike beslutningstypene. Bakgrunnen for dette er at de forskjellige aktørene har forskjellige ressurser og innflytelseskilder. Etter denne analysen kan jeg si noe om hvordan ny kunnskap har påvirket Føderasjonens tilnærming til katastrofehjelp fra slutten av 60-tallet og fram til idag. I hvilken grad har Føderasjonen innført mer langsiktige virkemidler i sin internasjonale assistanse og katastrofehjelp? I hvilken grad har det vært samsvar mellom policyutvikling og implementering i Føderasjonen? Hvis det viser seg at kunnskapen har hatt begrenset innflytelse, og/eller hvis det ikke har vært en tilstrekkelig grad av samsvar mellom de programmatiske og de operasjonelle beslutningene, blir det interessant å drøfte hvilke andre faktorer som også har innflytelse på Føderasjonens tilnærming til katastrofehjelp. Disse andre faktorenes innflytelse blir gjenstand for drøfting i den tredje delen av oppgaven. Først vil jeg analysere Føderasjonens organisasjonsstruktur for å se om det er faktorer her som har innnflytelse på Føderasjonens tilnærming til katastrofehjelp. Spesielt interessant blir det å drøfte forholdet mellom de de føderale organer/sekretariatet og de nasjonale foreningene. Deretter vil jeg drøfte hvorvidt det er faktorer i Føderasjonens omgivelser som har innflytelse. Spesielt interessant blir det å analysere dynamikken som eksisterer mellom de nasjonale foreningene (donorforeningene) og viktige eksterne aktører som de er meget avhengige av for å skaffe ressurser til den internasjonale assistansen.