Reform av det private tjenestepensjonsmarkedet : En komparativ studie av arbeidslivets parters reformkrav og gjennomslag i Norge og Tyskland

Abstract

I denne masteroppgaven studeres store endringer som har funnet sted på den pensjonspolitiske arenaen i to forskjellige land. Studien går i dybden av enkeltelementer innenfor to pensjonsreformer, en i Norge og en i Tyskland. I håp om lettere å kunne møte de pensjonspolitiske utfordringene landene står overfor, har begge reformene endret betingelsene og mulighetene til pensjonssparing for ansatte i privat sektor. Fokus rettes mot pensjonsordninger som tjenes opp i arbeidsforhold; tjenestepensjoner. Når innholdet i tjenestepensjonspolitikken skal reformeres, er det særlig to samfunnsaktører som berøres av endret politisk innhold; arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Denne studien går i dybden av hvordan innholdet i pensjonspolitikken som berører det private tjenestepensjonssystemet har endret seg gjennom reformene, hvilke krav partene i arbeidslivet søkte å få gjennomslag for, samt hvorvidt disse kravene gjenspeiles i det endelige reformutfallet.

I Norge avgrenses studien til prosessen som ledet frem til Lov om obligatorisk tjenestepensjon, kunngjort i desember 2005. Denne sammenlignes med den tyske prosessen som ledet frem til Aldersformueloven, kunngjort i juni 2001 (Riester-reformen).

I oppgavens teoretiske rammeverk defineres fire potensielle konfliktområder som forventes å representere interessekonflikten mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden rundt tjenestepensjonene i privat sektor. I hoveddelen av den komparative analysen søker jeg å finne ut av hvilke konkrete krav som ble fremmet av hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i Norge og Tyskland under reformprosessene, hvorvidt konfliktområdene, som etter forventningene skulle representere interessekonflikten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere rundt tjenestepensjonene i privat sektor, var tilstedeværende, samt hvordan de konkrete kravene gjenspeiles i det endelige reformutfallet. Avslutningsvis drøftes det hvorvidt landenes statstradisjon (etter typologien til Gøsta Esping-Andersen) og samarbeidsstruktur mellom organisert kapital og arbeid (etter typologien til Colin Crouch) kan bidra til å forklare variasjonen i kravene som ble stilt og deres gjennomslagskraft.

Analysen viser at mens enkelte av utviklingstendensene på et overordnet nivå er like, finner vi fortsatt betydelige forskjeller i organiseringen av tjenestepensjon i privat sektor på detaljnivå i Norge og Tyskland. Med unntak av noen tilfeller der partenes krav var sammenfallende eller uklare, uttrykte hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i begge land klare forskjellige krav, som stemte godt over ens med de forventede interessekonfliktene (potensielle konfliktområder). Diskusjonen viste at velferdsstatsregimene kan ha hatt innvirkning på hvilken retning politikken tok gjennom pensjonsreformene, og således hvilke krav partene i arbeidslivet fikk gjennomslag for. I Tyskland kan det se ut til at arbeidstakersidens gjennomslagskraft til en viss grad også ble betinget av kjennetegn ved den kontinentale partnerskapstradisjonen, som lav fagforeningstetthet og fragmentert organisasjonsstruktur.