Sammendrag
Den politiske filosofen John Rawls (1921-2003) er en av århundrets viktigste rettferdighetsfilosofer. Rettferdighetsteorien, som har fått navnet rettferdighet som rimelighet, forteller oss blant annet at politisk rettferdighet krever at vi omfordeler visse ressurser, slik at alle kan utvikle moralske evner og derav danne og søke egne oppfatninger av hva som utgjør det gode. Rawls betegner disse som primærgoder; de består av de liberale sivile og politiske rettigheter og friheter, muligheter, sosial selv- respekt og inntekt og velstand. Amartya Sen og Martha Nussbaum (1993) er imidlertid kritisk til hvorvidt primærgodene er den beste målestokken på sosiale goder. De mener at spørsmålet i stedet bør være om alle er i stand til å benytte seg av friheter og muligheter, ikke frihetene i seg selv. De representerer The Capability Approach, som tilnærmer seg rettferdighet på en alternativ måte. Nussbaum har videreutviklet teorien, og definert et sett med ”mulighetsrom” som hun mener gir et bedre grunnlag for å vurdere rettferdighet, spesielt med hensyn til kvinners rettigheter. I den oppgaven undersøker jeg, med et liberalt feministisk perspektiv, hvorvidt primærgodene bør erstattes med mulighetsrom. Jeg stiller tre spørsmål; a) Veier Rawls tilstrekkelig opp for urettferdige ulikheter mellom kjønn, og i så tilfelle, i hvilken grad? b) Kompenserer Nussbaums mulighetsrom for urettferdige ulikheter på en bede måte? Og c) hvis b) er tilfellet, kan mulighetsrommene innlemmes i det teoretiske rammeverket til Rawls? Diskusjonen følger tre premisser; 1) Rawls egne begrensinger for teoriens anvendelsesområde (liberale stater). 2) Familien må inkluderes i et rettferdighetsbegrep, og 3) Det må være legitimt å vurdere rettferdighetskrav i bakgrunnskulturen. Jeg diskuterer frem to alternative løsninger; 1) Primærgodene til Rawls er utilstrekkelige i forhold til kjønnsbaserte ulikheter, og bør derfor erstattes med mulighetsrom. 2) Mulighetsrommene møter ikke nøytralitetsbetingelsen i liberal teori, og kan derfor ikke erstatte primærgodene fordi partene i den opprinnelige posisjon ikke ville ha valgt dette alternativet.