På oppdrag fra verdenssamfunnet? : En studie av norske offiserers holdninger til internasjonale operasjoner.

Abstract

Oppgavens hensikt er både å belyse respondentgrunnlagets holdninger til Norges engasjement i utenlandsoperasjoner og hvilke årsaksmekanismer som kan innvirke på holdningsdannelsen i forhold til dette temaet. Masteroppgaven inneholder en temaanalyse av hvordan utøverne av norsk sikkerhetspolitikk forholder seg til en overgang mellom et gammel og nytt forsvarspolitisk paradigme. Kvalitativ metodetilnærmning utgjør en begrenset del av en oppgave som hovedsakelig er kvantitativ. Datamaterialet bestod av 32 respondenter fra Hærens Styrkers stab. Selv om dette er et begrenset datagrunnlag har respondentgrunnlaget en bredd spredning både i forhold til alder og erfaring. Enqueten som ble forelagt respondentene var en blanding mellom strukturert og ustrukturert tilnærming da respondentene både formulerte og leste svaralternativene selv. Innenfor Forsvarets hierarkiske struktur representerer ulike former for konformitetsgrad og rolleuttrykk et utgangspunkt for respondentens meningsdannelse i forhold til forsvarsspørsmål, herunder utenlandsoperasjoner. Antagelsen om en sammenheng mellom konformitet og inngruppefavorisering som følge av erfaringskapital (Mummeday m.fl. 2000 i ;Laberg m.fl.2005:99) både styrkes og svekkes i studiet. Erfaringskapital fra utenlandstjeneste har betydning for om man skaper sin meningsdannelse på basis av militære preferanser som kollegiet og forsvarsledelse, men synes å bety mindre i forhold til spørsmål som er direkte knyttet til internasjonale operasjoner. Generasjonsperspektivet innebærer at det er forskjeller i holdning til internasjonale operasjoner når man ser på antall tjenesteår og alder. Det som synes å innvirke på holdningene er hvilken doxa (selvinnlysende sannhet) respondentene er sosialisert innenfor. Generasjonsperspektivet knyttet til hvorvidt man i Norge har en kollektiv eller individualistisk kultur, er også relevant for studiet. Dette sett i lys av den individualisering som har forekommet siden Geert Hofstedes arbeidsstudie som ble gjennomført mellom 1966 -1973 (Bjørnstad 2008: 11, 33).